Espedalsvatnet sett fra Eggen. Foto: Ola Eggen.

OLA EGGEN: I 1920-årene ble det lansert en ny metode å fiske med krok på om vinteren. Det var meieri på Masovn i Svatsum på denne tiden, og avfall fra osteproduksjonen (kjuke) ble tømt ut i meieridammen. En oppvakt kar fra Espedalen la merke til at småfisken i dammen stimlet sammen og tok for seg av denne delikatessen. Det ville han prøve på Espedalsvatnet.

Det er bare å prøve. Fra stangtuppen.no

Han hugget hull på isen og tømte kjuke ned i vatnet for å lokke fisken bort under hullet. Etter noen dager satte han en fleskebit på kroken og begynte å fiske. Resultatet var langt over forventning. Han klare å holde metoden hemmelig den første vinteren, men etter hvert ble den alment kjent, og kjukefisket ble meget utbredt. Hver fisker kunne ta mellom 100 og 200 fisker på en dag, og da ørreten ble betalt med tre kr pr kilo, fikk det selvsagt økonomisk betydning.

Hans Dalbakken var en stor humorisk og meget slagferdig. Når noe nytt etter noe uvanlig hadde hendt, kunne han også skrive vers om slike tildragelser. Da noen epsedøler hadde laget seg fiskehull og begynte med kjukefiske utenfor Langvegg, skrev Hans følgende vers:

Dalen er blitt et rent paradis,
siden fisken kan fanges på nymotens vis.
Gamle og unge, gutter og jenter,
rike og arme og grå eksistenser,
de sitter på isen i kulde og frost
og fanger den sulte ørret med ost.

Fra artikkelen «Fisketradisjoner i Espedalen» i Fronsbygdin 2005