Hadde jobben med å pumpe luft til orgelet i kjørkja

Slik såg det ut i bygda i 1969. Da var Pål 59 år. Kjørkjestugu er det raude huset uta vegen ved kjørkja. Bilde frå Egil Stakston

Godt døme på at mange skriv lokalhistorie på Facebook. Egil Stakston spør om nokon  «har noen historier eller bilde av den alltid blide Pål i Kjørkjestuggu. Med sin karakteristiske framoverlent gyngende gange med hendom på ryggen, var han lett gjenkjennelig etter vegen. Antrekket var som regel busserull, vømmølsbrok, beksømsko og skyggluve. Pål tok seg alltid tid til å slå av en prat når en møttes. Pål var døpt Paul Andreasen Rødalshaugen (1910-1993) og var nummer fire i en søskenflokk på seks fra Kjønås i Ringebu. Påls far, Andreas, var en eldre halvbror til søskene Petter, Gina, Ane og Anton som bodde i Kjørkjestugu.
Når og hva som gjorde at Pål flytta til kjørkjestugua er ukjent, men skriftlige kilder viser at de to yngste søskene til Pål døde da de var mellom null og ett år. Mor til Pål, Anna, døde i 1914 – 31 år gammel da Pål bare var fire år.

Kjørkjestugu i 1953. Bilde frå Egil Stakston

Vigdis Furuli Dennerlund Pål var ofte innom oss på en kaffekopp. Han fortalte historier og skratta så han flytta stolen flere centimer hver gang. Vi ungene venta på at han skulle ramle i veakassa. Det skjedde aldri, mistenker Pål skjønte dette. Hadde ap med oss.

Oskar Stensberg Eg kjente Pål, han hadde jobben med å pumpe luft til orgelet i kjørkja, han ringte med klokkene og. Han og hunden has Passop satt ofte ute på komunetrappa og såg på trafikken om sommeren.Var en trivelig kar Pål.

Bjørg Persdotter Haave Det var sagt at han datt i kjelleren og fikk ikke retta ut beinet igjen etter det. Vet ikke om det er sant da. Noen som vet?

Tore Linberg Røkte karva bla å drakk kaffe tå asjett’n å spådd e kaffegrut’n.

Anne Solbraa Husker veldig godt Pål i Kjørkestugu, og Anna og Ane. Pål var alltid veldig snill med oss ungene i Gammelgata. Han hadde en krokete fot, falt ned en trapp som liten, og ødela kneet.

Aud Moheim Hugse Pål fra e bodde i gamle gata da e var lita. Men alltid etter det når jeg møtte han så sa han,»jasså e det ho Aud,e det bra med deg?» Var en snill og god person han Pål.

Edda Borgen Det var støtt spanande å kome til Kjørkjestuggu. Det var som å kome inn i eit dokkehus. Hugsar små dokkestell i hyller samt flotte dokker med bunader på. Pål, Ane og Anna tok støtt vel i mot oss prestgardsungan. Oss kjøpte egg for mor prest (Liv Hov)
Kvart egg vart pakka inn i avispapir før det vart lagt over i ei oval nettingkorg, om eg ikkje hugsar feil.

Lars Graff Han Pål var ofte hos oss på Oppheim.Han var bestandig med i utearbeid og var en god arbeidskar til tross for kneet som hadde grodd sammen i en vinkel. Mente att det var en ovn som falt ned på kneet da han var barn? Det var doktorer som foreslo å stelle på kneet, men det ville ikke Pål. Pål likte å lese og holde seg informert. Særlig likte han Falkberget, og reiset til og med til Røros en gang i håp om å treffe forfatteren. Der var han ved huset hans og så Falkberget som tuslet i hagen sin. Da var Pål fornøyd, han fikk seg ikke til å tilsnakke han. Dette var en av mange historier han fortalte over kaffebordet.

Gammelgata i 1959. Bilde frå Egil Stakston