Hvordan bli kvitt dem du ikke liker

TORE FEVOLDEN: Heksejakten i Fron på 1600-tallet var så omfattende at bygda hadde flest trolldomssaker i Gudbrandsdalen. Fire kvinner måtte bøte med livet på en forferdelig måte. Før de ble henrettet, hadde de vært gjennom en lang fengsling etterfulgt av en kort og stygg prosess som må sies å være en skam for både rett- og bygdehistorien. Først ble de anklaget av sambygdingene for noe som i dag virker surrealistisk, deretter fikk de den verst tenkelige straffen, fulllbyrdet på en barbarisk måte. Den ble utført av en skarpretter, ellers omtalt som «mestermann» deller «kjøtt-maker». Kvinnene ble snauklippet, bundet fast på en stige og slukt av flammer foran sambygdingene.

Man kan oppfatte heksejakten som en brutalk måte å disiplinere og setter grenser for kvinners adferd. Tiltalepunktene dreide seg stort sett om påført skade. Ulykker, skader eller andre negative hendelser man ikke fant svar på i «vitenskapen» ble tillagt overnaturlige årsaker og måtte derfor ha vært utført av personer som kunne svart magi. Døde kua eller annet bufe? Ble det dårlig kornår? Døde noen i ulykke eller av sykdom? Noen hadde lært naturmedisin eller nyttemagi og fungerte som datidens leger. Disse kan has fått beskyldningen rettet mot seg hvis «medisinen» slo feil.

Personer som lå utenfor «normalen», uten at de var å anse som åndssvake, men som var udiagnostiserte ut fra datidens kjennskap til lidelser, kunne også bli tiltalt. Vi vet også at beskyldninger ble fremsatt mot brysomme personer, hvor anklageren hadde et personlig motiv. Dette kunne omfatte personer som lå bygda til byrde eller som skapte uŕo i en ellers vanskelig hverdag. Flere vi kjenner fra bygdas trolldomsprosesser, var fattige og tilhørte husmannsskiktet.

Redigert utdrag fra artikkelen «Hekseprosesser i Fron» i Fronsbygdin 2022