«Etter flåttens fremmarsj i de østlandske dalføra er en ny artsform på vei fra Sørlandet for å etablere seg i Gudbrandsdalen. «Jegerlarven» er utklekket i atelieet til den Kristiansand-baserte kunstneren Erik Pirolt og kan karakteriseres som like deler farkost, rovdyr, fossilbasert konstruksjon, organisk skulptur og jaktredskap. Fra og med 20. oktober kan den observeres langs kulturminnestien ved Skodalsåa på Harpefoss, som kunst kamuflert i landskap og som fremmedobjekt på jakt etter vertsorganisme å gripe seg fast i.»

Jegerlarven er montert som utendørs skulpturprosjekt langs kulturminnestien ved Skodalsåa. Arrangør: Skodalsåas venner. Her vil skulpturen fungere både som utkikkspunkt, kunst i landskapet og overnattingstilbud for publikum og turgåere.

Som tidligere konstruksjoner av Pirolt har ”Jegerlarven» funksjon som en svevende dobbeltseng i naturen, men er denne gang tilpasset jegerens, frilufts- og skoggangsmenneskets behov for ly og utkikkspost. ”Jegerlarven” er anrettet slik at den kan spennes opp i trær som jakthytte, den kan rafte nedover elva eller festes foran sykkel for transport på skogs- og fjellveier. Konstruksjonen er basert på organiske forbilder som skall, spindelvev, pigger og slimhinner, men der skulpturell kvalitet er vektlagt fremfor funksjonell. Pirolts idé er både romantisk og kritisk; to personer får plass i naturen som kronblad i tretoppen, samtidig innehar det organiske hylsteret et trist og amøbete uttrykk uten menneskelig identitet eller et identifiserbart jeg.

Jegerlarven er ett av fem kunstprosjekt laget for spesifikke steder, landskap og offentlige rom i Midt-Gudbrandsdalen 2013-2015. Prosjektet ”Fragment og monument: En nåtidsarkeologi” består av filmatiske, skulpturelle, prosessuelle og performative verk som undersøker hvordan kollektivitet og kulturell hukommelse preger stedsdannelse i et samtidsperspektiv. Andre ferdigstilte verker er ”Mappa Mundi” fra 2013 av den palestinske kunstneren Jumana Manna, kan sees ved pilegrimssenteret på Dale-Gudbrands gard på Hundorp.