Møt disponenten i konfeksjonsmiraklet Hundorp Konfeksjon A/S

Disponent Mathias Kjærstad er nøktern optimist

IVER HAMMEREN I DAGNINGEN 18. 10. 1984: Hundorp Konfeksjon A/S. Et lite konfeksjonsmirakel i Lia i Sør-Fron. Langt fra den verden der motene blir skapt, men like fullt en del av den. Hundorp Konfeksjon har ingen Per Spook å reklamere med, men de har en sivilagronom. Mathias Kjærstad fra Kvam. Sidrumpa som vi andre døler. Grove, hårete hender og et ordforråd som ingen selger vil misunne ham. Han er fåmælt, men økonomi har han rede på – det er tross alt det viktigste.

På det meste er 44 menn og kvinner (mest kvinner) sysselsatt i Hubdorp Konfeksjon. Hittil i år er omsetningen kommet opp i vel 4 millioner kr. Budsjettert omsetning ligger på rundt 3,3 millioner. Dermed forstår vi at det etter måten står bra til med denne bedriften, som gjennom åra har hatt mange navn og like mange kriser.

Vi har hørt at klærne fra Hundorp Konfeksjon er kjent langt ut over landets grenser, disponent Mathias Kjærstad?

Ja, en god del av det vi lager, går til utlandet. En del av ullmodellene våre blir solgt ombord i cruiseskip til amerikanske millionærturister. Men det meste blir omsatt her tillands.

Er det dyre klær dere produserer?

Vi får ikke så mye, men jo, det er nok forholdsvis dyre ting vi lager. Vi har ingen mulighet til å konkurrere med billig imporvare, derfor satser vi på kvalitet.

Men er det ikke i omsetningsleddet at pengene ligger?

Det kan nok være, men jeg tror vi må la andre ta seg av den delen, så får vi sjølve heller forbedre produksjonsleddet.

Vi visste at Hundorp Konfeksjon ikke har egne designere, men vi ventet vel å finne en annen type sjef enn det vi gjorde. Mer den typen med silkeskjerf og kvite lakksko, du vet. Sivilagronom. Det går da ikke an. Og attpåtil fra Kvam. Hva har du egentlig i en konfeksjonsbedrift å gjøre, Mathias Kjærstad?

Han folder de kraftige nevene, ser meg rett inn i øynene og sier med et smil. – Jeg var ei tid ansatt som kontorsjef i Vestlandske Salgslag i Sogndal. De produserte blant anna spekepølse. Jeg har ikke noe rede på spekepølse, men det var da heller ikke min jobb.

Greit. Men det er langt mellom landbruk og konfeksjon?

Jeg får vel opplyse om at jeg også er utdanna bedriftsøkonom fra BI. Jeg tar meg av det økonomiske – de andre ansatte produserer – mens atter andre lager modeller og distribuerer.

Mathias Kjærstad er ikke så interessert i å snakke om sin egen person. – Vi kan ikke klage, men det er kort veg mellom suksess og fiasko innen konfeksjonsindustrien.

I dag er det imidlertid ikke så mange som snakker om fiasko i Lia. Ullproduktene som firmaet Anne Jo A/S modellerer og distribuerer, utgjør bare en tredel av den samla produksjonen. De resterende to tredeler består av mindre bestillinger som bluser, sportsartikler og sist men ikke minst – egen produksjon av varemerket Match. Match betegner rett og slett et produkt som har matchende farger. Sommerklær for kvinner.

Vi følte behov for å ha litt for oss sjølve – for å ha flere bein å stå på, og da engasjerte vi like godt designeren Inga Næss til å skape vår egen modell. Egentlig overtok vi varemerket til Berger Konfeksjon i Tønsberg, som jo er kjent for sine bluse- og kjolekolleksjoner. Vi har foretatt en markedsanalyse og funnet ut at det er et behov i markedet.

Kjærstad sier at problemet for en konfeksjonsbedrift er å holde jevn sysselsetting. De har som regel topper, da det går nesten både dag og natt. For å jevne ut disse toppene er det at de nå har satsa på sin egen kolleksjon.

Vi kan ikke huske å ha sett noen av produktene i dalens butikker, Kjærstad?

Nei, det er ikke så mange som fører våre produkter, men de kommer. Det tar sin tid å utvikle salgsnettet.

Kjærstad mener det er et politisk spørsmål om vi skal ha konfeksjonsfabrikker i Norge eller ikke. – Jeg har spøkefullt sagt at vi bør få ei landsbruksavtale også for konfeksjonsindustrien.

Men Hundorp Konfeksjon har da bevist at de klarer brasene uten noen statlige avtaler?

Det hjelper ikke at ei bedrift går godt når miljøet er borte, sier Kjærstad.