Mathias Kvikstadhagen holdt liv i kramkaryrket
Mathias Kvikstadhagen med kofferten på ryggen på veg fra et sted etter en god handel.
UKJENT AVIS 1964: Før den siste krigen var det fullt av kramkarer eller kofferthandlere utover bygdene. Den store arbeidsledigheten som da rådde, var årsaken. Mange arbeidsløse tydde til kramkaryrket som siste utvei til å skaffe til veie noen kroner. Men sammen med arbeidsløsheten forsvant også kramkarene. det er en sjeldenhet å få besøk av en nå. Mathias Kvikstadhagen i Sør-Fron holder imidlertid ennå liv i dette yrket, og med kofferten på ryggen vandrer han fortsatt fra hus til hus med varene sine, og en liten handel blir det som regel over alt.
Mathias er så gammel at han forlengst har fått alderstrygd, så det er ikke nøden som tvinger ham ut med kofferten, men som han sier: Jeg holder meg i form ved å gå, og så liker jeg å komme rundt og prate med folk, og noen ekstra kroner blir det, som kommer godt med. Så hvorfor ikke kjombinere det nyttige med det behagelige?
Jeg husker godt at han kom innom i hyttebyn med kofferten av og til. Men det må ha vært før jeg begynte på skolen i 1956. Mor kjøpte som regel noen småting til huset tror jeg. Men han kan ikke ha blitt rik av den handelen, nei.
🙂