Olav Rognli intervjuar Johan Smikop om oppveksten på eit husmannsbruk

På 1950-talet samla Norsk folkemuseum informasjon om korleis det var å vekse opp på ein husmannsplass. Sambygdingar intervjua husmenn og husmannsborn. Her intervjuar Olav Rognli frå Kvikne, fødd 1907, Johan Smikop, (1892-1969), som vaks opp på husmannsbruket Lagestuen i Kvikne:

Johan Smikops far Amund var født på husmannsbruket Plassen i Kvikne i 1857. Moren Marit var født på husmannsbruket Brenden i 1860. Etter å ha tjent på forskjellige gårder i noen år giftet de sig i ung alder og begynte som husmenn. Når dette nedskrives, er Amund nettopp død godt og vel 99 år gammel. Marit døde i 1953, 98 år gammel.

Det var 12 barn i hjemmet, altså 14 medlemmer i familien. Av søskenflokken lever nå 9, og de fleste er reist ut av bygda, derav 3 til Amerika. Husmannsplassen hette Lagestuen og tilhørte gården Nordre Sylte. Hvem som har ryddet plassen, kan ikke sies bestemt, men det er fortalt at det var en mann som hette Lage eller Lagje som fik bygge sig en stue og rydde sig en jordlap her en gang i tiden. Derav antagelig navnet Lagestuen.

Einar Hovdhaugen meinte husmannsordninga var einaste mulege løysing på folkepresset.

Den dyrkede jord var ca. 4 dekar pluss noen få dekar naturlig eng og slåtteland. Som regel hadde man 3 kyr på plassen og ofte noen geiter, som man foret over vinteren for andre. Høiet som de avlet på plassen ble for lite, og det ble da gjerne å sanke mose, hugge lauv og leie skrapslått av gardbrukerne rundt omkring.

Plassen hadde vedrett i husbondens skog og rett til å ta vedskier til reparasjon av husene på plassen, men husmannen reparerte dem og holdt dem vedlike.

Av uthus var det en gammel låve og et gammelt fjøs (meget gammelt), begge med torvtak. Det var også et gammelt tømret stabbur som står enda.

Husmannsplassen er nå blitt selveierbruk, og alle hus er blitt ombygd eller nybygd. Husmannsstua slik den oprinnelig var, var på ca 5 x 7 m. og bare 1 etasje. Innboet bestod bare av det aller nødvendigste. Ingen hadde sin egen seng, det lå ofte 3 i hver og gjerne noen på ”flatseng” på gulvet. Malmgryter var de almindelige kokekar og treskjeer almindelige spiseredskab. Blomster i vinduene var det bestandig og ofte bilder på veggene til pynt.

Vassgraut var en så og si daglig rett i kostholdet. Husmannen hadde kosten i gården når han arbeidet der, og kostholdet i gården og på plassen kan ikke sies at det var nevneverdig forskjellig. Det hendte ofte at husmannen kjøpte for eks. mel og melk av husbonden, og betalingen var da gjerne at han arbeidet for det.

Fortelleren av dette kan ikke huske at familien noen gang fik støtte av kommunen. Klær var et vanskelig problem, og det var sjelden at noen av familien hadde noe annet enn hverdags eller arbeidsklær. Slikt som yttertøy om vinteren hadde ingen. Det hente at familien fik avlagte klær av husbonden eller andre.

Husmannsplikta var 24 dagers arbeid i slåttonna, 8 mål å skjære, 1 ukes arbeid i potet optakinga om høsten og 1 uke i våronna. Husmannen lånte ofte hest og redskap av husbonden så som til våronnarbeid og innkjøring av avling, og han utførte da gjerne et eller annet arbeid for ham som betaling for lånet.

Det ble mye arbeid utenom bruket for å skaffe kontanter. Det kan således nevnes at Amund Lagestuen var fast slakter i bygden en hel mannsalder. Slaktingen foregår jo for det meste om høsten og vinteren og kunne godt kombineres med husmannsplikta, men det ble også en del annet arbeid, for eks. skogsarbeid.

Husmannskoner hadde ikke plikt til å arbeide for gardbrukeren, men arbeidet likevel mye borte både for ham og andre. Det ble da oftest på flatbrødbaking og som slakterkjerring, og lønnen for en dags baking var i den første tiden 50 øre og arbeidstiden 10- 11 timer, ja det hendte nok også at den ble 12 timer.

Når begge foreldrene var borte på arbeid, måtte barna greie seg alene så godt de kunne, det var oftest noen større da som kunne passe på de mindre og se til at dyra fikk foring. Det var også ofte at et eller flere av barna fik være med moren på arbeidet.

Fortelleren kan ikke huske at faren hadde skreven husmannskontrakt.

Foreldrene ble bestandig bedt til husbonden når han hadde bryllup eller gravøl eller andre festligheter, og det var vanlig da at noen av barna fik være med. Det var bestandig for eks. slåttegraut når man var ferdig med slåtten.

Den økonomiske og sosiale forskjell mellem husmann og gårdbruker var nok stor, for eks. hadde gardbrukeren sin særskilte stol i kirken. Når en husmann døde, var det hans etterlatte som holdt gravøl etter ham, ikke husbonden. Klarte enken og barna å svare husmannsplikta fik hun som regel lov å sitte på bruket. Om hun måtte flytte, sørget ikke husbonden for henne på noe vis, det ble da helst det offentlige hvis hun ikke klarte seg selv.

Skolegangen til Johan Smikop var ikke rar, bare en 2delt folkeskole, og det hendte at han måtte skofte skolen for å hjelpe til med et eller annet arbeid. Han forteller at da hans far gikk på skolen, var det bare omgangskole, og det var ikke lang tid til sammen at han gikk der, men han ble likevel en meget skrive og lesekyndig mann.

PER ÅSMUNDSTAD:  Å smikke opp ei stugu skal vera opphavet til Smikop.

Fortelleren av dette var bare 8 år første gang han kom bort på arbeid. Han var da gjetergutt på en gård, og vederlaget for dette var da kosten og noen avlagte klær.

Om gleder og fornøyelser i ungdomsårene er å si at de var ikke mange. Det kunne dog av og til, for eks. i jula være ganske livat med julkutkjøring og juleball og lignende. Det var vanlig da at ungdommene fikk ha dans på gården, der det var godt rum, og ofte var det om sommeren da ”dans på låven” på husmannsbrukene.

Straks barna var konfirmert, var det bort å tjene på gårdene.  J. Smikop hadde 50 øre dagen første gang han var borte og tjente forteller han. Arbeidstiden var 10 timer dagen, og fridager var ikke nevnt.

Kostholdet var meget enkelt og spartansk, men han kan ikke huske at han var direkte sulten noen gang. Alle spiste ved samme bord, og husbonden som regel alltid med i arbeidet. Fortelleren arbeidet på mange forskjellige gårder, og grunnen til at han flyttet var nok flere, bl.a. var kostholdet dårlig enkelte steder andre steder var lønn og arbeidstid dårligere osv.

Har ikke vært husmann selv og har ikke deltatt noe i foreningsliv, har bare vært medlem av skytterlag og for øvrig har jakt og fiske vært hans store interesser utenom arbeidet.

Norsk Folkemuseum, Arkiv 1001-03: Husmannsminner Kopier finnes ved Opplandsarkivet avd. Maihaugen, A-00220: Husmannsberetninger