Møt gammelbaker´n Johan Svendsen (1896-1980)

Men brød fikk dem likevel. – Det var mange plasser der det var store ungeflokker, og penger eide dem ikke, sier Johan. – Klart vi måtte hjelpe dem. Foto Tobben

TOBBEN I GUDBRANDSDØLEN 29. 5.1976:  Han rister på hodet i undring, Johan Svendsen, når han tenker tilbake på den utvikling han har vært med på i bakeriet gjennom årene. Fra den tiden alt ble gjort med hendene, og til i dag, da maskinene har tatt over også her. Men Johan var ikke bare baker. Han var slakter også og fartet rundt  på gårdene og slaktet. Om natta bakte han brød og om dagens slaktet han. Det kunne bli travle tider, særlig mot jul. Og fikk han seg en fristund i all travelheten, var det villmarken som lokket. Han har alltid vært en ivrig jeger og fisker og var den første formannen i viltnemnda på Sør-Fron.

Hadde en samlet alle de grisletbrødene som gammelbaker´n på Hundorp, Johan Svendsen har bakt gjennom et langt liv, ville det blitt et nytt berg. Det er ikke småtteri av bakverk som er kommet fra hans hender, fra han gikk i lære hos baker Myhre på Lillehammer, via bakeriet i kjelleren på Lillehove og til dagens fine bakeri på Svendsen. Nå har Johan Svendsen tørket mjølet av fingrene og nyter sitt otium, mens sønnene fører tradisjonen videre og sender stadig bakverk ut på markedet i Midtdalen. Han har skaffet seg mange venner som baker og bygdeslakter gjennom et par mannsaldre.

En krone var betalingen for seks kilosbrød, så bakingen var ikke til å bli feit av. Og mange var det som ikke greide å betale også. De hadde rett og slett ikke penger. Men brød fikk de likevel. – Det var mange plasser der det var store ungeflokker, og penger eide dem ikke, sier Johan. – Klart vi måtte hjelpe dem. Og det har jeg aldri angret på. De betalte tilbake straks de hadde noe, og de aller fleste ble faste kunder hele livet hos meg, sier han.

Slaktingen kunne være en hard jobb, og en gang slaktet han 29 griser på et døgn på en gård. En krone pr gris var betalingen, og da ble det gjort skikkelig arbeid med oppdeling og alt, sier han. Men det var skikk og bruk at slakteren skulle få et stykke kjøtt og et stykke flesk, og det var nesten mer verdt for meg enn den krona jeg fikk. En måtte arbeide både natt og dag skulle en få det til å henge sammen. Derfor er det nesten vondt å se all en fritida folk skal ha nå. Og bakerne da, som skal ha fri lørdager! Nei og nei, det skulle vært i min tid, sier Johan og ler.

Svendsens Kafe er det røde huset. På oversiden av vegen er det hvite huset Engtun. Foto Maihaugen

Johan Svendsen kommer opprinnelig fra Otta. I 1926 begynte han bakeri på Lillehove på Sør-Fron. Det var i kjelleren på en av bygningene, og forholdene var vel ikke av de aller beste, men det ble fine bakervarer. I 1937 bygget han det første bakeriet der Svendsen Bakeri og Kafé  er ved E6 på Hundorp. – 1700 kroner kostet det å bygge det første huset der, og jeg var nok betenkt om jeg kunne greie utgiftene. Men det gikk riktig bra, og det er blitt utvidelser etter hvert. Med moderne bakeri og kafé-lokaler. Hele familien har vært med og arbeidet, og i dag er det altså to av sønnene som driver i bakeriet og en svigerdatter. Datteren driver kaféen, og selv sitter Johan og ser at alt går som det skal Forretningen står fortsatt i hans navn.

Ved siden av arbeidet har det vært jakt og fiske som har stått Johans hjerte nærmest. Han har mange timer ved Lågens bredd med fiskestang, og det er ikke få kilo fisk han har trukket opp. Jakt har han deltatt i over hele dalen. Både storvilt, småvilt og fuglejakt. Hunder har vært hans store hobby, og han har også drevet en del med oppdrett, Det er ikke mange hundeutstillinger Johan har gått glipp av.

I politikken har han hatt ineressen, men har villet holde seg mer i bakgrunnen, Han var blant annet med og stiftet Arbeiderpartiet på Sør-Fron, og sammen med tidligere ordfører Egil Hernæs var han mang en kveld rundt og tegnet medlemmer. Ellers har han vært med i skolestyret i en del perioder.

Nå er bena blitt skrale, og han har vondt for å ta seg fram. Men toppen er ikke skral, og han sitter daglig i kaféen og slår av en prat med bygdefolk og andre kjente som kommer innom. Og dersom noen kommer inn på jaktprat, blir han ivrig. Han har deltatt i elgjakta helt til de siste årene. – Og blir det slik at jeg kan komme med, vil jeg sitte i bilen og følge elgjakta i år også, sier Johan Svendsen.

GD forteller om Svendsens Kafé gjenåpnet i 2017.

Jan Erik Frithjofsen Det var mange artige episoder og mye kjeft-riving med gammelbakern på kafeen om kveldene i1960-åra.. «Verst» ble det når «n Håkon kom innom. Av og til når det var tilfeldige veifarende som var innom og tok en matbit, tror jeg nesten de kunne bli skremt. Gammelbakern kunne høres både sint og grinete ut, men egentlig hadde han det bare morosamt.

Anne-Marie Brenden Arbeidde der ei periode i 1966,  vart itte akkurat smalare🤪🤪Napoleonskakene var de beste. Ingen over, ingen ved siden.

Lagt ut på FB-sida Du væt du e frå Sør-Fron når av Egil Stakston