W. M. WILLIAMS 1850: Utsikten fra vinduene her i Oden skyss-stasjon er storartet. Det er en god og stor stasjon, men litt forvirrende for en engelskmann, som har sine egne begreper om hoteller, for her er ingen ringeklokke, ingen oppvartere, ingen tjenere. Som de fleste andre stasjoner består den av flere bygninger. Spisesalen er i en bygning, kjøkkenet i en annen. Vil De ha mat eller drikke, går De over vegen og henter det. De kan banke i bordet så meget De lyster, men De har hele huset for Dem selv, og der er ingen som hører. Hvis noen av de innfødte hører det, reagerer de ikke, for de går ut fra at De morer Dem med å tromme deres yndlingsmelodi. Likevel er de hverken uhøflige eller uoppmerksomme. De går simpelthen ut fra at folk med armer og ben kan hjelpe seg selv, og de lar dem gjøre det.
Frå Ragnar Øvrelid: Historia om Fron, bind 2
Det kan synes som om de offisielle skyss-stasjonene på 1800 tallet ikke var særlig turistvennlige i forhold til dagens overnattingssteder. Privat derimot kunne oppvartningen være kostelig,som her i Kvam.
14 år etter skildringen fra Oden, sommeren1864 ,kom den daværende ungarske forfatter, skuespillerinne, og oversetter, Lilla Bulyovszky (1833-1909), til Kvam med et følge fra Ungarn og Polen. De var på vei ned Gudbrandsdalen etter en rundreise i Norge.
Sitat:
«Sent om kvelden kom vi til Storklevstad hvor vi skulle tilbringe natten. Men da vi fikk høre at vi ikke ville få noe annet enn egg, drog vi videre til Vik ,som riktignok ikke er en offisiell skysstasjon, men som eies av en rik og gjestfri enke, og hvor vi (selvfølgelig for gode penger, gjestfriheten må ikke forstås på annen måte) ble forespeilet herskapelig bevertning.
Ved ellevetiden nådde vi da fram, fant porten åpen,men alle levende skapninger i dyp søvn. Vi hadde kjørt siden kl seks om morgenen, hadde spist en kummerlig middag og ville blitt fortvilet hvis vi måtte dra videre eller legge oss uten aftens.» sitat slutt
Men de fikk vekket folket.
Sitat:»Vi ble ført inn i flotte,rene værelser. Vinduene var åpne og gjennom dem trengte en balsamisk luftstrøm inn, sengene var snehvite med nye,fargerike forheng med kyssende papegøyer på,ikke færre enn fire kjekke kvinnemennesker styrer og steller rundt oss,men to forsvinner for å sette kjøkkenet på ende. Kjøkkenet er rommelig og rent som et kapell, damene henter ørret fra kjelleren, de legger pene gule poteter til ilden, fra et skap blir det hentet spekeskinke, egg og ost, kompott og fløte. Teserveringen mangler heller ikke, det knuses sukker, det hentes fram sitron og rum,og endelig – å, undrenes under ! – blir en høne henrettet foran øynene på oss, og de setter i gang med å steke den. Gode leser,klokken var tre da vi reiste oss fra bordet». Sitat slutt.
Kilde: Lilla Bulyovszky: Reiseminner fra Norge 1864. Pax forlag ,2000
http://www.huszadikszazad.hu/img/415/15405_bulyovszky_lilla.jpg