Arne Berge, modellflyguttas store forbilde
Arne Berge, i 500 meters høyde
KHL I UKJENT AVIS 12.3.1960: For unggutter som nytter sin fritid til å drive med modellfly, er urmaker Arne Berge det store forbildet. Det er ikke mange her i dalen som kan så mye om modellfly som den netthendte urmakeren. Når guttene skal ha utført noe ekstra vanskelig arbeid på flyet, eller de står overfor en tilsynelaltende uløselig finesse, tar de turen bort til Berge, og adskillig klokere kan de rusle hjem utpå kvelden.
Arne Berges modellfly – et balsafly kledd med japansk silke, drevet med en dieselmotor på 1,5 kbc, et vingespenn på 1,18 m. med en vekt på 3,7 kg og – ikke minst viktig – radiostyrt – er alle modellflygutters store drøm.
De fleste mener nok at dette er en hobby som hører ungdommen til, sier Berge, da vi en dag blir med ut på en liten trimmingstur med modellflyet. – Men det bryr jeg meg ikke så mye om, jeg liker å stelle med fly, og alt som har med å fly å gjøre interesserer meg. Og dermed er det også sagt at for meg er dette en fin hobby. Alt som 10-åring fikk jeg det første glideflyet, riktignok bare med strikkmotor, men det vare likevel stor stas. Flyet havnet dessverre i elva en dag, og det var ikke mulig å redde. Jeg hadde også en del andre fly i åra etterpå, men like etter konfirmasjonsalderen ble det plutselig slutt, sjøl om interessen var der. Og så plutselig for en to-tre år siden kom lysten stå sterkt tilbake at jeg måtte bygge meg et fly igjen.
Og hvordan blir et slikt fly til?
Modelltegningene og materialene kjøper jeg, og da er det bare å sette det hele sammen. Så forferdelig vanskelig er det ikke, sjøl om et radiostyrt fly som dette nok bli bli litt innviklet for de aller yngste. Men om det ikke er vanskelig, er det til gjengjeld mye arbeid med å få satt alle delene sammen. Men man regner jo ikke på det når man dyrker en hobby.
Hvordan bruker man et radiostyrt fly som dette?
Det viktigste etter at man har startet opp, er trimming av motoren. Hvis man ikke trimmer den den godt, får man ingen radioforbindelse. Etter trimmingen er det bare å sørge for at det får god fart – og så kan man altså bare stå nede på bakken og dirigere flyet. Radioutstyret har imidlertid bare en rekkevidde på 1 kilometer. Utenfor den strekningen har jeg ikke herredømme over flyet. Når jeg har fått det opp, pleier jeg å holde det i lufta så lenge det er brennstoff på tanken – ca 10 minutter.
Farten og høyden?
Vanskelig å måle. Det er i alle fall ingen som klarer å løpe omkapp med det. Har nok hatt det oppe i ca 500 meter.
Men det kan falle ned?
Ja, dessverre. En kan aldri være helt trygg, og personlig har jeg med dette flyet hatt en par tre kræsj. Den viktigste årsaken er værtrekk. For at man skal få full kontroll bør det helst være helt vindstille. Men vi som driver med dette, tar ikke et kræsj særlig høytidelig, da får vi jo igjen anledning til å stelle med flyet.
Arne Berge har også planer om å bygge en modellbåt på ca en meter. Han har allerede laget en tosylindret dampmaskin som skal installeres i båten. Radioutstyret han bruker til flyet, kan utmerket godt også brukes i båten. Strømmen her i elva er alt for stri for slike båter, men på fjellvannene kommer den sikkert il å gjøre seg fint, sier Berge.
Lagt ut av Ola Løkken på FB-sida Du væt du e frå Vinstra når..
Kan nemne at onkel Arne aldri var oppe i fly sjøl, men han likte godt å ta seg ein tur til Fornebu for å studere trafikken – når han var på dei kantar.