
Fiskebilen til John Lereggen ved Sandbakkrampa i Nedre Sødorp 1966. Bilde og tekst frå FB-sida til Paul Henrik Hage
Fiskebilen til John Lereggen var eit kjært innslag for både is-svoltne ungar og husmødre som lurte på kva dei skulle laga til middag. Ein humoristisk og slagferdig kar som spreidde mykje trivsel i grenda. John Lereggen (1907–1972) var frå kystkommunen Roan i Sør Trøndelag og kom til Otta i 1930. To år seinare følgde ektefelle og to barn etter. Familien fekk leige husrom hos Magnus Bismo. John Lereggen var det vi i dag kallar salsjåfør og køyrde fiskebilrute for Brødrene Lothe i Trondheim. Her kan du lese meir om han.

John Lereggen tel pengar ein gong på 1960-talet. Bilde frå Jorunn Holen
Mange interessante reaksjonar på Facebook-sida til historielaget:
Anne-Lise Larsson Gode minner om fiskebilen❤ Har hatt mange timer ved Elvestad-rampa og venta på den….. Kunne ikke akkurat stille klokka etter den, men ventetida var verdt det, da vi fikk kjøpt oss is.
Arne Hølmen den hugser e godt,fersk kveite og hvalbiff ved mjølkerampa
Wenche Moen Lereggen husker jeg godt. Ved noen anledninger, tok han med seg hunden vår på runda opp ved Kjorstad og ned på Hundorp, og tilbake til Harpefoss. Der kom det ein svært fornøyd hund som hadde fått både biltur og fiskekaker. 😊 Lereggen hadde bestandig gode historier og triks på lur
Gunn Berget Å ja, flaug fort når denna kom. Fekk lov å kjøpe is
Sigrid Tokse Det va stas å få verra med bortåt væga å få kjøpe seg pinnis 😊
Tove Haugli Eg kjøpte is
Aase Larsen Hagelien Vekkjer minner
Anny Løkken Det var tider,det
Randi Hoffsbakken Husker
Eli Louise Strand Høgdepunktet når vi besøkte tante Anne og familien på Tessanden var når fiskebilen kom. Da fekk vi kjøpe fiskekake som vi åt på gaffel!❤
😊
Første gong posta her 25. januar 2017
På http://www.selhistorie.no kan du lese historia om John Lereggen som kjørte fiskebil ut fra Otta: http://bit.ly/2jSnFSu
Nå var ikke fisk favorittmaten for oss unger. Men det hendte han hadde makrellstørje, og det var rene kjøttmaten, og fri for bein!. Husker ikke hvor ofte fiskebilen kom, men husmødrene visste, og møtte opp.