Herifra kommer «Den vakre bonde»

Harildstad 1911. Foto: H.H. Lie/Maihaugen

GUDBRANDSDØLEN 1942: I Kvikne i Nord-Fron ligger den gamle ættegård Harildstad. Kvikne er som kjent en høytliggende bratt og trang dal, hvis øverste del, Skåbu, støter til fjellet. Denne dal var sikkert før den ble bebygget, helt tilvokset med skog og var ypperlig tilholdssted for jegere og fiskere, og sannsynligvi var det disse som først ryddet og bygget her. En stenøks, som er funnet der, tyder på at her har bodd folk i lang tid.

Opprinnelig var det tre Harildstadgårder, men upigard ble tillagt Harildstad i 1776.

Gjeslingene, som i sin tid var Gudbrandsdalens mektigste ætt og hadde sitt hovedsete på Sandbu i Vågå, kom tidlig til endel gårder i Fron, således til Harildstad, Melby og Nørstegård, og slektene på disse gårder kan føres tilbale til den mektige ridder Ivar Gjesling, som hadde Sandbu omkring 1177. Til Harildstad er gjeslingene kommet omkring 1420.

Harildstad har såvidt man kan se, vært selveiende hele tiden. Gårdens skyld var i 1785 4 huder og 9 skinn og til Kvikne-kirken 3 skinn. Upigard Harildstad, som hadde en skyld på 2 huder, eiedes dengang av en ugift handelsmann, men han overlot gården til Harildstad nedre noen år senere.

Harildstad og mange andre gårder i Kvikne fikk betydelig skade under storflommen i 1789. Gårdens dyrkede areal har vært 250 mål. Det er en betydelig skoggård, men hovedparten er småvoksen, da den jo ligger høyt. Gårdens hus ble betydelig ombygget i 1850 og 1900 årene.

En rekke av brukerne på Harildstad har drevet betydelig handel med driftefe og hester. Ellers er flere representanter for ætten kjent som ledende menn innen sin bygd. John Johnsen Harildstad, f. 1804 d. 1884 var således Fronsbygdens første ordfører. Han innehadde dette tillitsverv i en lang rekke år og møtte også i Stortinget i flere perioder. Han var en meget statelig mann, og da han i sin tid drev med fehandel i hovedstaden, gikk han under navnet «Den vakre bonde.» Han var en kjent hestekar og var prisdommer i en lang rekke år.

Ole Haagenstad, f. 1775 d. 1866, som var fra Harildstad, var også i lengre tid stortingsmann og den ledende mann i Vågå, hvor han ved arv hadde overtatt storgården Haagenstad. På Stortinget talte han sitt hjemlige bygdemål og opptrådte i sin bygdebunad. Henrik Wergeland setter ham i sin bok Stortingsmannen, Gudbrandsdølen Ole Haagenstad som mønster for en norsk bondestortingsmann, men Vinje i Ferdaminne karakteriserer Haagenstad som en steil og stokkonservativ bonde. Haagenstad oppnådde som tingmann stor anseelse, og i 1825 ble han oppnevnt som medlem av en kommisjon sammen med to sorenskrivere. Det var første gang at en bonde fikk sete i en kongelig kommisjon.

Paal Tofte, som var født på Harildstad i 1778 og døde på Dovre i 1828, møtte også en tid på Stortinget.

Jon Harildstad t.v. på unghestskue, Vålebru. Foto: Maihaugen/Digitalt museum

Jon Harildstad, som nå er føderådsmann på Harildstad, er viden kjent som hestekar. Han har i 45 år fungert som prisdommer både ved Statens hingstutstilling og ved unghestskuene. I likhet med mange andre innen ætten har Jon Harildstad sterk sans for tradisjon, og få eller ingen kjenner dalens gamle ætter bedre enn ham. Det har ligget til ætten å samle og oppbevare gamle ting, og på gården finner man i dag dalens største private samling av antikviteter. Der finnes dokumenter som skriver seg helt fra det 12. århundre.

Fra Kjente gårder i Gudbrandsdalen, særtrykk av Gudbrandsdølen 1942

1910: Guri Harildstad til ventre, Jon Harildstad til høyre. Trygve Harildstad ved stolpen, Pål foran ham. Jentene er ikke navngitt. Foto: H.H. Lie/Maihaugen