Hun dro mannen sin etter håret på stabburet

Isum. Trolig håndkolorert postkort.

GUDBRANDSDØLEN 1942: På vestsiden av Lågen, et stykke nedenfor Hundorp, ligger storgården Isum med sin flotte og dominerende bebyggelse. I 1366 ble gårdens navn skrevet Isheimi, senere var skrivemåten Issem, Isemb og Isumb. I presten Hiorthøys beskrivelse over Gudbrandsdalen er der anført følgende om gården:

Isum skylder 6 Huder, har en Opsidder, er en anseelig Gaard paa vestre side af Laagen, meget forbedret af en Oberst, som der boede ved Navn Helm, og siden fik Regimente i Trondhiems stift. Der har i de Catholske Tider staaet en Kirke, da man, ved at oprydde en Huus-Tomt, fandt adskillige Menneskebeen. Denne gaard haver et godt Qværne-Brug og en er Bygde-Sag.

Fra år 1650 bodde fogden i en årrekke på Isum. Ovennevnte oberst Helm sees å ha bodd på gården i 1728, han hadde foruten Isum også Forr og Bergdal.

Oberst Helm solgte gården til Svein Johnsen Waalen fra Østre Gausdal, og det er hans etterkommere som sitter på gården i dag.

Isum Gård og pensjonat ca 1950

Iver Paulsen, f. 1842 d. 1900, g.m. Marie Thorsdatter Tofte, f. 1848, d. 1924, brukte gården en tid, men solgte den senere til sin bror Thorvald Isum. Iver Paulsen og Marie Thorsdatter hadde på en gang både Isum, Bjølstad og Tofte.

Thorvald Isum, f. 1857 d. 1931 var gift med Pauline Erlandsdatter Glømmen, f. 1851. Deres datter Guri, f. 1891, ble gift med sin tremenning Paul Iversen Brandrud, f. 1885. Paul Brandruds bestefar var kommet fra Isum. Guri og Paul Isum har disse barn: Anne Marie, g. m. Pål Tron, Ragnhild, Iver, Pauline og Thor.

Om brukeren av Isum under Stor-Ofsen forteller tradisjonen:

Da han så at skredet gikk ned mot gården, la han nøklene på salssteinen og flyttet vekk. Han gjorde det løfte at hvis husene på gården stod når han kom tilbake, ville han gi 400 kroner til de fattige. Husene stod, og for å innfri sitt løfte, solgte han fiskevannet Lille-Jetningen for denne pris.

Erland Svendsen Isum, g, m. Sigrid Seielstad, var offiser. Han drev eksersis med sine soldater på Breivegen, og det fortelles at han hadde så sterk en røst at man hørte hans kommando på Breivegen like til Isum.

På Isum er det et sted som kalles Ølhaugen, og et annet Smørdalen. Disse navnene skal stedene ha fått fordi Rønnaug Nilsdatter Graffer (g. m. Iver, f. 1761 d. 1793) gjemte ting der som hun ville sende sin søster på Steig, men som ingen på Isum måtte få rede på.

Den samme Rønnaug skal ha hatt et meget stridt gemytt. Det fortelles således at hun en gang lurte seg inn på annen etasje i stabburet mens mannen var i første. Hun stakk så hånden ned gjennom en sprekke og drog ham opp etter håret.

Da mannen hennes, Iver, døde på hjemtur fra en reise til Christiania, ble han ført til Waalen, hvor konen hans innfant seg. Det første hun gjorde, var å ta lommeboken hans. I den var det mindre penger enn hun hadde ventet seg, og hun skal da ha sagt:

Som en fant drog du, som en fant døde du, nå ligger du der, din Rakstadpeis. (Rakstad er navnet på et jordstykke på Isum.)

På Isum stod det i sin tid, som nevnt av Hiorthøy, et kapell, og dette og preststugun beror som kjent nå på De Sandvigske Samlinger.

Isum er en gård på ca 300 mål dyrket innmark og ca 1400 mål veksterlig skog. Gården har store eiendommer til fjells, således bl.a. Jetningen fiskevann. I matrikkelen for 1668 heter det at Isum har fiskeri i Øyangen og Jetningen til fjells. I matrikkelen 1723 heter det: «Fiskevand kaldet Jetningen, af ringe Importance.»

Thorvald Isum var gründer ved siden av å være bonde. Her til høyre i bildet sammen med folket på gården.

Av de senere brukere på Isum var Thorvald Isum en meget kjent og aktet mann i Gudbrandsdalen. Han var en av sin bygds mest fremskutte menn og innehadde bl.a. ordførervervet. Det nåværende bruker har et kjent navn som hesteoppdretter.
Særtrykk av Gudbrandsdølen 1942