Hva og hvor mye ser de reisende heretter fra nye E6? Her er en skildring fra riksvei 50 i 1959 – virkelig en reise i tid. Reklame for Gudbrandsdalsvegen?

«Fra Ringebu kommer man over i Sør-Fron herred. Fronsbygdene kan konkurrere om de vakreste partier i Gudbrandsdalen. Naturen har en annen karakter enn i bygdene både nordenfor og sønnenfor. Dalen er åpen og vennlig, og fjellene minner mere om koller enn der hvor fjellsidene faller bratt ned mot dalbunnen.

Det er jordbruket som dominerer, og skogsdriften er betydelig i begge bygder. Store fjellpartier ligger innenfor bygdegrensen. Nod-Fron grenser i nord-vest mot Rondane og i sør-vest mot Valdres. Frøningene er kjent for hesteoppdrett. Fabrikkdrift i en viss utstrekning. Det er ysterier i begge bygder, skifer og talkummøller, sagbruk og høvlerier, møbelfabrikk og mek.verksted. Turisttrafikken er betydelig. Vinstra Kraftselskaps nye kraftverk ligger i Nord-Fron. Stasjonen er bygget inn i fjellet på vestsiden av Lågen. Fra inntaket i vannet Olstappen fører en 20 km lang tunnel ned til verket.

Elven Frya fra Furusjøen passeres med Frya leirplass. Veien gjennom Forr-gårdene og inn til  Hundorp st. med flere historiske steder, som den kjente Dale-Gudbrands gamle gård. Her også flere gravhauger og en tingplass like ved gården.

Dale-Gudbrand er omtalt i et vers av Sigvart Skald som en like mektig mann som Erling Skjalgsson på den tid. Han ble tvunget av Olav den Hellige til å la seg kristne.

Storgården Steig på en avsats i lien mot øst er en gammel kongsgård. Her bodde Thor Guttormsson, lenshøvding i Sørdalen på Olav den Helliges tid. Til Steig reiste kong Sverre i 1178 og turet 14 dager med sine folk. Ludvig Holberg bodde som barn på prestegården i Sør-Fron fra 1696 til 1698 hos sognreprest Olav Munthe.

Ved Hundorp ligger Gudbrandsdalens Folkehøgskole med internat, Hundorp Hotell, Hundorp Gård, Sofienberg Kurheim. Sidevei ned til stasjonen og bro over Lågen. På vestsiden av elven store gårder som Isum og Odlaug.

Videre opp til fjellet til Veidarvon Seterstue, Lauvåsen Fjellstue og Fagerhøi Høyfjellsseter. Fra Fagerhøi fjellvei til Skei og Østre Gausdal – Peer Gynt-veien. Dårlig fjellvei fra Lauvåsen til Løvlund i Vestre Gausdal.

Videre i hoveddalen forbi kirken fra 1787 med et vakkert tun. Veien går nu i en stor sving i åpent terreng forbi de kjente gårder Rolstad opg Grytting. Her var formentlig selehus i gammel tid.

Så følger Herpefoss. Stasjonen har fått sitt navn fra vannfallet i Lågen. Grøntuva Gjestgiveri, Skogly Pensjonat, Solberg Pensjonat og Heggerud Pensjonat. Over Harpebroen opp til Golå og Wadahl Høyfjellshoteller. Videre til Valseter Pensjonat og dårlig fjellvei til Løvlund i Vestre Gausdal.

Vi fortsetter nordover. Litt syd for Vinstra stasjon oppe i lia Peer Gynts gård Hågå og hans gravsted. Over på den annen side av elven sees linjestrekket fra kraftverket, Vinstra Kraftselskap. Selve verket er bygget inne i fjellet.

Så inn til stasjonsbebyggelsen Vinstra med forretninger, bilverksteder m.v. Amundsens Hotell, Vinstra Hotell, Solglimts Gjestgiveri, Fronstad Kafe og Gjestgiveri, Sundbrua over elven til venstre litt nord for stasjonen forbi Vinstra Landsgymnas, Furuheim Leirplass.

Store gårder som Kongsli, Hov og Bø. Veidele, viktig gjennomfartsvei til Skåbu og Sikkilsdalen og baklivei til Hundorp med bilvei opp til Fefor Høyfjellshotell og Fagerli Fjellstue.

Dalen snevrer seg sammen ved Kvamsporten. Naturens luner har skapt Bjørnstjerne Bjørnsons profil i fjellet oppe til venstre. Forbi oberst Sinclairs grav med gravsten og garden Vik. Sagnet forteller at dette er Olav den Helliges fødested. Litt senere minnesmerke over falne norske soldater fra krigen i Gudbrandsdalen i 1940 – et stykke til høyre opp fra veien. I de harde kamper ble. bl.a. kirken ødelagt. På kirkegården minnekors over engelske soldater som falt i kampen.

Gjennom tettbebyggelsen ved Kvam st. Kvam Hotell. Sidevei gjennom Veikledalen til østfjellet og den vakre Furusjøen i Rondanes forgård. Herfra flere fjellruter til bl.a. Rondvassbu, 4 timer, Mysuseter, 3 timer, Bjørnhollia, 6 timer.

Videre langs jernbanelinjen med flat dalbunn og bratte sider frem til Sjoa.

Fra Reisehåndbok Lillehammer og Gudbrandsdalen utgitt av Lillehammer-Gudbrandsdalens Turisttrafikkforening