Gunner Paulsrud

ASBJØRN RINGEN: Gunner Paulsrud var en institusjon i sparebanken og bygda. Han ble ansatt i Sør-Fron Sparebank i 1965 og var i banken til han døde noen få måneder før han skulle gå av med pensjon i 1990. Han var mer enn alminnelig innstilt på å yte service og hjelpe sine medmennesker. Dessuten var han en humørfylt kar. En typisk historie:

Arne Larsen, lærer og seinere rektor i Sør-Fron, var på  sommerbesøk på sine hjemtrakter i Østfold da han fikk behov for kontanter. Dette var før bankkortenes og minibankenes tid, og Arne Larsen gikk til skranken i Tistedal Sparebank med en sjekk. Slik rutinen var, ringte bankfunksjonæren til Sør-Fron Sparebank for å høre om det var dekning på kontoen. Gunner tok telefonen, og svaret kom kontant: – Nei, for Guds skyld, du må ikke finne på å la han få ut noe, han har slettes ikke dekning for noe som helst.

Både mannen i skranken i Tistedalen og den stakkars sparebankkunden ble lange i maska, inntil Gunner avslørte at det var bare tull. Selvsagt hadde læreren fra Sør-Fron orden på kontoen sin. – Jeg husker ennå uttrykket til funksjonæren da han så på meg over brillekanten og trodde han satt overfor en virkelig storsvindler, minnes Arne Larsen.

Gunner ble en viktig brikke i utbyggingen av filialnettet til Fron Sparebank, og han alternerte mellom flere av filialene. Her var han i sitt ess. Arbeidet på filialene var sosialt, og han kunne gjøre det han likte best:  Å hjelpe folk. Det blir fortalt at han tok bilen og reiste til seters til noen som hadde bruk for banktjenester, og som ikke kom seg unna krøtterstellet for å dra til bygds.

Han syntes synd på folk som ikke hadde helt styr på økonomien sin, og gav dem råd og veiledning.

(Fra boka Bank i bygd og by)