Et møte med byggmester Gunnar Johansen, Harpefoss

KARI BAY HAUGEN: I telefonkatalogen står det: Gunnar Johansen, byggmester, Harpefoss. -Har De det travelt?
-Gud bevare de gut… men e ha da stunne te å slå tå en prat. Reis over brua ved Fossa, ta nordover te ru kjem te ei sag og ei tømmerhytte  — Velkomi!

Det er ikke ofte en ser lafting langs bygdeveiene i våre dager, og derfor gikk det ikke an å ta feil av byggmesterens tilholdssted. Blinkende, lysegule og glatte tømmerstokker under lafting . . ei hytte som manglet de øverste stokkene på å være fullkommen.

-E syns du sa i telefona at du va gardkjerring, ha røm ti te å reka slik døm da? Kom inn å få kaffi, ho Sina ha stekt rumvaffel.

-Det er ikke vanlig å drive som tømrer i syv år etter at man går av med pensjon heller!

-E ska si deg de … at nå´n lyt arbei´e ska dette samfunnet greie se. Det er da ingen som ha sagt at´n ska slutte arbei´e om´n e 70 år. Neigu hell. E ska helde på så lenge e e go for … og helsa ho e go. Og det e slik mas på timmerhytto i dag at det ha ailler vore slik.

-Det må da være tungt arbeid?

-Itte berre tungt, men dyrt. Det er for rike byfolk i dag å betale for det ei hytte koste. Fyrst så kjøp´n timmer, helst eit gåmmålt hus. Det koste 10 krono metern. Så ska´n legga det ner og kjøre det åt saga. Sage, flaske for 3 krono metern, avronde, høvle og slipe det. Så kjem  opphaugging. Til slutt kjem det på 30 krono løpende meter, men da er´re topp-pris. Nei, nå er´e spelle me vorti så dyrt at e laut betale sagblad med 600 krono her om dagen. Drekk kaffi og ha ti´re vafflo! Du røjke, du au? Sjå`ne tobakksdåsin med sølvlokk. Den fekk e tå Hasselblad.

-Han med 60 millioner svenske kroner og filmkamera på månen?

-Akkurat. E sette opp ei hytte på 180 kvm åt honnom, ja, og så ei kosestuggu og mange andre småhus. Han e så trivleg, like å fotografere småfugle, så´n e her mest om såmmårn.

-Hvordan er et å være byggekonsulent for millionærer?

-Helt i orden. Når det er någå om å gjera, så ringe´n frå Sverige: Ta drosje og kom eit par dågå.

-Hvor langt er det?

-Det ska ru itte få veta tå me. E trur oss kjøre mest tvers gjennom heile Sverige. Sist va det to gamle hus e måtte hjølp´n me. Det vart mye reising, for e sa at det va best med malmfuru frå Ransverk, fineste materialein som finst. Skaff meg det, sa Hasselblad, og e sende ein lastebil åt Sverige med plank. Men da gikk det itte lenge før´n ringte att: Kom åt Sverige med en gong!

Da e kom fram, va det berre at sjåførn hadde tippa tå materialein utta å legge døm opp i stabler, men  da fortalde e ´om tå di at i Norge måtte mottageren sørje for arbeidsfolk åt slikt sjøl.

-Det blir vel mye farting i dette yrket?

-Ja gud bevares … det ha vori skrøplig det. Nå ha e moped, men før hadde ei Harley … ha hatt mange tå di slaje. Da susa e nedover Venabygda så de blistra med sidevogn … ui ui. Men ein gong va e oheldig.

-Kjørte du utfor kanskje?

-Nei, langt i frå. De va med e hadde den fyrste Harleyen ette gamle Fossin. E va akkurat på tur åt setern ein syndag. Bak me ni bakkom fekk e sjå ein fin bil med kare med snore på se. Jammen stoppa røm! -De var dårlig med skilt, sa mannen og fortalte at sjølveste politimestern satt i bilen. -E e ute ein tur for å prøve´n , svårå e. -Har De kjørt mye motorsykkel? Ja, e måtte sea som det va. I over tjuge år. Og det e sant. E hadde kjørt i over tjuge år foruta skilt og serifikat. -Da tror jeg det er best De snur og reiser hjem igjen, sa mannen.

-Du fikk klekkelig bot da?

–Hørde itte någå på ei stond, men så kom det melding om 100 krono eller 12 dågå i fengsel. E ringde bortpå åt lensmannin og sa at e foretrakk fengsel, men da fortald´n me tå di at e tente bære ve å arbeide, og det ha´n rett i. Nei, nå fer du eta vafflo.

-E va lenge i tvil da e hørde at e måtte kjøre 8-tal for å bli godkjend, men det vart nå te at e les ABC´n og fylte ut skjema. E ha ein flott amerikansk Harley den gongen.

VG lørdag 24 februar 1973