Ville dei forlate hestane for å redde seg sjølv?

 

ÅGE JEVNE HAGESTUEN:  17. januar 1936 var atten karar og nitten hestar nær ved å setje livet til på Sødorpfjellet. Dei skulle kjøre opp vintervegen for å hente heim høy og ved frå seterstulane og møtte eit forferdeleg uvêr få hadde sett maken til. Heilt frå 1920-åra hadde det vore vêrmeldingar i radioen. Fleire i Sødorp hadde nok radio den gongen, men sjølv om nokon hadde høyrt meldinga, var det ikkje lett å avlyse ein slik tur når ein fyrst hadde funne ein dato og så mange hadde møtt fram. I avisa Laagen kom det ei dramatisk skildring av denne hendinga. Berre fem er nemnde med namn: Reidar Brandvold, Ivar Kleiven, Anton Einlien; Hans Skar og Hans P. Hage. Reidar Hage var den yngste. Slik fortel avisa om hendinga:

I disse dager er det oppe i Sødorp-fjellet i N-Fron utført en bedrift som sikkert vil komme til å minnes som en bygdehistorisk begivenhet hvor mot, energi og hårdførhet gikk av med seieren i kamp mot vinterstormens jettekrefter i høifjellet.

Det er falt kolossale snemengder i fjellet nu, og det har vært uråd å holde veiene åpne for hjemkjøring av høi og ved. Men seterforet kan man ikke undvære, og folk som har stelt til vinterved i fjellet kan stå så opprådd at de endog har måttet kjøpe ved: Det er derfor nødvendig å prøve å få op igjen vinterveiene og få fjellkjøringen i gang.

Slik tenkte vel også de sødorpinger som har høi og ved inn i Sødorpfjellet. Men denne 2,5 mil lange fjellveien er mer enn vanskelig å forsere sig frem på i vinter. Det høieste punktet ligger over 1400 meter over havet, og dessuten har man det farlige punktet ved Brurbenken.

Men var forberedt på at en brøiting innover fjellet nu vilde bli en prøvelse både for hest og kar, men det forhindret ikke at man la ivei, enda det attpå på slo til med styggvær nettop den dag.

Styggværet ved starten øket og utviklet sig hurtig til den rene orkan, hvor kar og hester såvidt så hinannen i snedrevet, men den første kritiske forhindring av betydning fikk man da man kom til Avstjern, som man måtte over. Her gikk vannet over knærne på hestene. Det ble holdt rådslagning hvor man blev enige om å fortsette.

Da man etter voldsomt slit nådde Krøklafjellets topp, begynte den bratte nedstigning nedover Lyslia. Hadde kampen vært hård tidligere, blev den ikke lettere nu. Man hadde igjen å forsere det farlige punkt Brurbenken, og her så man meterhøie sneskavler som stengte for veien. Stormen raste med uforminsket voldsomhet, og mørket seg på. For langt var det tilbake til bygden, og lite håp hadde man om å kunne brøite sig frem til nærmeste seter som ikke lå så langt vekk, men dette var eneste sjanse man hadde til redning.

I den dype sne ble hester til stadighet liggende og måtte hjelpes. Man forfrøs sig, og ansiktet på såvel karer som hester var omgitt av en ismaske.

Ca 200 meter fra «Fremre Fiskedalen seter» var mannskapet så utmattet at de hadde tenkt å forlate hestene for å redde sig selv. Men karene orket ikke skille lag med de trofaste dyr. Karakteristisk er Reidar Brandvolds uttalelse: «Før jeg forlater hesten min, før vil jeg bli liggende igjen hos den.»

Tre kjempekarer gjorde sig bemerket, nemlig Ivar Kleiven, Anton Einlien og Hans Skar. Det skyldes utelukkende deres energi og styrke at man fikk brøitet sig frem til seteren. en bedrift og en idrettsprestasjon av rang. Hestene var så utmattet at de måtte ligge og hvile en halv time før de kunne leies inn i stall og fjøs. For å få dem inn måtte der måkes vei. Da hestene var tørste og det ikke fantes vann, måket man sne inn til dem.

Kaffekjelen blev satt på, og man koset sig med en kaffetår, et slag kort og med gamle historier utover natten. Allerede ved tre.-tiden om morgenen var Reidar Brandvold i aktivitet med å grave sig ned til brønnen. Han måtte grave tre meter ned i sneen.

Dagen etterpå gjorde man forgjeves forsøk på å nå noen omkringliggende setrer, og først tredje dagen reiste de hjem, uten lass.

Når deltagerne overhodet kom frem og tilbake, så har man et fullgodt bevis for at det det finnes godt to i dølene ennu.

Redigert utdrag frå artikkelen «Kamp for livet på Sødorpfjellet» i Fronsbygdin 2021