Ei lita soge om Listad-kyrkja, som sto på sumpig grunn
I 2013, 220 år etter at Listad-kyrkja vart rive og spreidd over fleire bygder, fann flommen den gamle kyrkjegarden og uroa dei som kvilde der. Foto: Tor Tagestad/Dølen
IVAR KLEIVEN: Listad-kyrkja var hovudkyrkje i Fron; ho var ei stavkyrkje som fyrst sto på Listad. Etter det som både Schjøning og Hjorthøy skriv, vart kyrkja seinare flytta noko lenger ned og nærmare almennvegen, og det er rimeleg at denne flyttinga har gått føre seg omkring 1616. Etter eit kyrkjerekneskap frå 1617 blir kyrkja nemnt å vera nybygd. Det står såleis skrivi for rekneskapsåret 1617:
Givet Nils og Peder malere i Gudbrandsdalen for ganske kirken både loftet, veggene samt og altertavlen med prædikestolen og sakristiet, som de på deres egen kost formalet haver med deres egen farve, hvilken kirke av ny er altsammen, opbygget efter velbårne Envolt Kruses bevilgning – 105 rdl. Forskrevne ny kirke bebredet med 37 tønder tjære – 55 1/2 rdl. Oplagt til forbedring av taget hvor det fandtes brystfeldigt 1200 spon.
Med det kyrkja to gonger kallast «ny» og at det nemndest «bevilgning fra Envolt Kruse», må det nok vera bygt ny kyrkje og sett der ho sto til 1787. Truleg vart kyrkja bygt noko større, men det brukbare virke i den gamle har nok vorte utnytta, og vidare vart ho ombygt til korskyrkje.
I 1707 heiter det om Listad-kyrkja
Denne kirke som er av reiseverks bygning, hvis vægger inden til af huller og infældninger var meget ille udseende, er behørigen over alt beklædt.
I 1739 er det helde kyrkjeoversjåing:
Kirken av reisverk uden og paneling indvendig forsynet udi en korsbygning med et smukt tårn og spir. Kirken og sakristiet i sin helhed forsvarlig, så ingen reparasjon trænges. En med billedhuggerarbeide, skildring og smuk maling udpyntet altertavle, prædikestolen ligeså med billedhuggerarbeide, klæbersten med et sømmelig bækken, stolene i god stand, dog fattes 12 dørhengsler. Vinduerne hele og gode, 2 nye vinduer trænges da de i kirken byggede pulpiturer (overlaup) gjør den mørk oppe i skibet. 4 klokkker henger i en særskilt og forsvarlig stupul. Kalken forgylt inden og uden veier med disk 44 lod, en sognebuds 13 lod, en liden oblatæske fra 1684. En rød fløyelse guldgalloneret messehagl med ophævet guldkrusifiks.
Etter desse noko ugreie oppskrifene kan det nok sjå ut til at heile kyrkja, både langkyrkja og vengjene var av stav. Nå er det mest sikkert at det er Verner Olsson som har bygt den nye kyrkja, for han åtte og budde i ein av Skurdalsgardane denne tida, og da han var ein utlærd byggmester, var han nok ikkje mykje brydd med å byggje reisverkhus, som elles har vorte reint åvlagde etter 1600-talet. «Mester Verner» som han var kalla i bygdene, har vorte ein god byggmester og har bygt omatt mange kyrkjer her i dalen: Fåbergkyrkja, Ringebukyrkja, kyrkjene på Fron, Vågå og Lom, og han er det som har bygt tårnet på Ringsakerkyrkja.
Ringebukyrkja har mester Verner utvida med å byggje attåt nytt kor, ho var ei av dei få stavkyrkjene som allt frå fyrst´n hadde korsvengje, så Verner slapp å byggje dei. Men alle desse gamle stavkyrkjene hadde berre ein låg takrytter til tårn, og som sto over inngangen frå vest; ved utvidinga og ombygginga i fyrsten av 1600-talet vart takryttaren kasta og istaden sett eit høgt tårn med spir og fløy midt over korsen. Og til å byggje staute og framifrå røslege tårn var Verner ein stor mester, derfor peiker det dit at det er han som har bygt den nye Listadakyrkja, når det i oversjåinga frå 1739 står at ho har «eit smukt tårn med spir.» Det ligg i det heile nær å tru at den gamle Listad-kyrkja var bygt pålag på same gjerda som hovudkyrkja i Ringebu.
Gerhard Schjøning som såg på kyrkja 1775, tolv år før ho vart rive, skriv om ho
at den er en gammel stav- eller reisnings-bygning malet innvendig med gammeldags vandfarve-maling og tækket med spon. Derimod er dens prædikestol ret prægtig. Den tilligemed opgangen dertil er prægtigt udhuggen samt prydet med en skjøn poler-forgyldning. Over bemeldte opgang står: «Hr. Otto Munthe sogneprest til Fron, Kongel. majestæts fogd Cort Coldevin 1706.» En altertavle av samme arbeide og staffering blev samme tid forferdiget til kirken, men den blev altfor liden til kirkens størrelse og derfor foræret til Kvams kirke.
Listad-kyrkja tok til å bli mykje forfalle da Hjothøy kom til Fron i 1774, truleg har ho vorte i minste laget attåt, så det laut byggjast ny kyrkje, og det fekk bygda lov til etter kongebrev frå 1776.
I søknaden skreiv dei:
Frons hoved-kirke er en gamel reise-bygning, og står på en meget sumpig og ubekvem grund.
Hugo Friderich Hiorthøy skriv i 1785:
Frons hoved-kirke er en gammel korskirke af staver eller reisværk, som uden tvivl haver været bygget førend reformationen. Den ståer straks ved gården Listad, og er både brøstfeldig og i henseende til menighedens størrelse alt for liden.
Etter det almugen har søkt om, skulle ho byggjast av mur og setjast for ein del på grunnen til prestgarden og for ein del på grunnen til Oden. Det kan ikkje vera otenkjeleg at Hjorthøy har stælt almugen opp med å byggje den nye kyrkja av mur. Fron var nå den største bygda i dalen, den som orka mest og den som åtte dei rikaste erveminne fra den tida da dølane tok ved kristendomen. Såleis ville det høve seg at bygda sette opp ei kyrkje som svara til bygda og dei gjeve minna. Men kyrkjebyggjinga vart eit så tungt løft for Fron at det heldt på å gje mange ein knekk. Alt i 1776 vart det kjørt tilveges mykje stein til murverket, men tida var trong, så bøndene tykte det det laut drygjest med å setja arbeidet i gang, og ikkje før fyrst på året 1786 tok arbeidet til for fullt alvor. På grunn av Storofsen var ikkje kyrkja innvigd før i 1792. Den gamle Listad-kyrkja vart så riven og kyrkjegarden seld på auksjon.
Frå Fronsbygdin 1930
Norske kirkebygg har meir om Listad-kyrkja:
Preikestolen kjem frå Listad-kyrkja
Om det ikke er så mange spor etter gamlekirken i omgivelsene, er en god del av inventaret tatt vare på. Det gjelder ikke minst prekestolen, som er i bruk i dagens Sør-Fron kirke. Den ble skåret av Lars Borg, som inngikk kontrakt om dette den 6. mai 1703 på en reise gjennom Gudbrandsdalen, der han sikret seg oppdrag for en god stund fremover. Akantus er brukt som et av flere dekorative elementer i prekestolen i Vågå kirke fra 1630-tallet, men Borgs prekestol regnes som første inventargjenstand med regelrett akantusskurd i Gudbrandsdalen, så vi snakker virkelig om state of the art. I dagens kirke er prekestolen montert oppe på veggen i et prekestolalter, slik moten var ved overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Ved den anledning måtte et par sidefelt skjæres av, og oppgangen med dør og billedfelt ble brukt på annet vis.
Av andre ting som i første omgang ble overført til nykirken, var kirkeklokkene, et epitafium og et krusifiks. Sistnevnte ble trolig skåret på 1300-tallet. Det ble i 1901 sendt videre til Norsk Folkemuseum og i 1907 deponert i Oldsaksamlingen. Dette skal ha vært Kristen Listads inspirasjon da han skar krusifikser til kirkene i Sødorp, Kvam, Kvikne, Venabygd og Fåvang. Epitafiet ble sendt til Folkemuseet sammen med krusifikset. Bildet er et korsfestelsesmotiv som har mye til felles med det nåværende alterbildet i Sør-Fron kirke. Tildragelsen er skildret i Joh. 19. Til Folkemuseet kom i 1897 for øvrig en gammel gravstein i form av en klebersteinsplate fra 1637. Når det gjelder kirkeklokkene, finnes fortsatt to i dagens kirke: en liten klokke fra middelalderen og en som ble støpt i 1703. En annen klokke fra 1703 ble gitt til Kvam kirke, men ble ødelagt i brannen i 1940. Ifølge Gerhard Schøning var det i 1775 en fjerde klokke i tårnet, støpt i 1647.
Listadkirken har nok hatt flere altertavler, men den altertavlen vi kjenner til, ble skåret av Johannes Skraastad i 1676 og fant etterhvert veien til Folldal kirke, der den fremdeles befinner seg.
Døpefonten i Listadkirken var av kleberstein i to deler. Kummen befinner seg i Oldsaksamlingen, mens foten er borte. Herman Major Schirmer skrev i 1902 at kummen, som skal ha vært svært lik den i Heidal kirke, var til salgs på Listad. En skildring av Anders Sandvig fra 1907 tyder på at kummen kombinert med en fot fra Fåberg kirke stod i Fiskerkapellet. Etter at Garmo stavkirke ble flyttet til Maihaugen, ble imidlertid denne kombinasjonen byttet bort til Oldsaksamlingen mot døpefonten fra Garmo. Ifølge jubileumsboken om Sør-Fron kirke er den imidlertid feilkatalogisert ved at kummen sies å være fra Fåberg og foten fra Listad.
Det finnes gjenstander fra Listadkirken også på Maihaugen. Mest kjent er det såkalte Hundorpskrinet, som Anders Sandvig kjøpte i sin tid. Beslagene på skrinet er mye eldre enn selve skrinet og skal være laget i Frankrike tidlig på 1200-tallet.
Videre finnes på Maihaugen et utskåret trerelieff som antas å være fra 1500-tallet, og som viser Kristi gravlegging. Det kan ha inngått i et alterskap, og det ble tidligere brukt på alteret i Isumkapellet. Fra Isums nabogård Skarstad fikk Sandvig tak i en dør med et felt skåret av Eirk Kolstrup som han mente kom fra Isumkapellet. Det antas imidlertid at det dreier seg om døren til sorenskriver Niels Hauritz’ pulpitur i Listadkirken.
Også andre ting fra Listadkirken ble spredt på bygda: Materialene ble solgt på auksjon, og det er f.eks. kjent at materialer fra kirken er brukt i gavlfeltet i ishuset på prestegården. Et loft på Brandrud har i andreetasjen i svalen fint dekorerte bord med blomster og planter samt menneskefigurer med vinger. Det skal dreie seg om de allegoriske figurene Pietas og Prudentia. Noen planker fra prestegården ble gitt til Maihaugen i 1960-årene og kan ses i utstillingen der. Disse har malte skyer på blå bakgrunn samt noe blomsterdekor, og det er mulig at det dreier seg om rester av korhimlingen.
Publisert her første gong 30. 5. 2015
I Tingbok Sør Gudbransdal 1798-1804 side 226
Klokker Wiberg til sak om ringinga ved hoved kirka i Fron 14 april 1800
fleire vitnemål , det er og vitnemål frå ein som var klokker ved den gamle kirka på Listad