Thorvald Isum var gründer ved siden av å være bonde. Her står han til høyre i bildet sammen med folket på garden.

ASBØRN RINGEN: – ’n Thorvald byggje, og ho Pauline græt, ble det sagt av enkelte, for det var ikke bare fryd og gammen å være industripionér. Thorvald Isum hadde overtatt garden etter bror sin i 1900. Sør-Fron hadde seks små sagbruk i 1880, det ene i Fossåa i Lia. Også der ble det etter hvert kombinasjon med mølle. Det var den svært foretaksomme Thorvald Isum som satte i gang mølla i 1908. Han var ordfører i Sør-Fron og samtidig ordfører i forstanderskapet i banken.

Han gikk til banken for å søke «om et laan mod pant i garden Isum næst efter pantelaan paa 8000 kr og føderaad til Marie Isum – stort kr. 2800». Lån fikk han, og det gikk nok inn i finansieringen av mølla. Men ingen skal tro at det gikk lettere fordi han var med i bankens styrende organer. For bare to måneder før hadde han fått avslag på en søknad om «at faa aflyst den paa Isum hvilende exekution for laan til nørdre Liens veianlæg mod at indbetale 1/3 af dette laan med renter og omkostninger».

I stedet lånte han 1600 kroner sammen med fem andre kjente liværer «i det alle er ansvarlige for laanet en for alle, alle for en.» Banken satte sikkerhet i høysetet, samme hvem som var lånesøker.

Mølle ble det iallfall, med tre store kverner og patenttørke. Det stod allerede et hus på eiendommen som var kalt for Stampa – fordi det hadde vært brukt til å stampe vadmel. I 1918 gjorde Isum som Kongsli på Vinstra. I stedet for at vatnet skulle drive møllesteinene, installerte han en turbin til å drive et aggregat og produsere strøm. Han gikk på ny i banken og fikk låne 30.000 kroner mot pant i mølla.

På denne tida hadde han fått Berthrand Rudi som kompanjong, og Isum mølle og elektrisitetsverk ble et aksjeselskap.

I 1930-årene kom Paul Tron inn i bildet. Også han var  gründer. Tron tok over mølla sammen med kona Anne Marie, født Isum. I 1940 etablerte han i tillegg snekkerverksted i Ruste sammen med Gustav Morken, og til det formålet lånte de 2000 kroner i Nord-Fron Sparebank. Og etter krigen var han med på å dra i gang Hundorp Bruk. I 1953 ble det kornsilo i Lia, i regi av AL Fron Kornsilo. Laget fikk i 1953 et kassakredittlån på 15.000 kroner – mot transport på lån fra Statens Kornforretning. Dit ble det levert korn fra større områder. Mølla var i familien til utpå 1960-tallet, da Felleskjøpet overtok. Seinere ble både mølla og kornsiloen nedlagt og nytt kornmottak ble bygd på Frya.

(Fra jubileumsboka Bank i bygd og by)  Publisert her første gong 21. august 2013