ASBJØRN RINGEN: I 1889 kunne frøningene for første gang benytte seg av telefonens velsignelser. Da ble det åpnet to telefonstasjoner i Fron, hos Georg Jarmann på Listad og på Moen gjestgiveri i Sødorp. I 1893 ble Ringebu og Fron telefonselskap opprettet, etter hvert med sentraler på Hundorp, Harpefoss, Vinstra, Kvam og i Skåbu. I 1910 hadde selskapet 137 abonnenter. Da Staten overtok i 1944 og selskapet ble en del av det nasjonale Televeket, var det 908 abonnenter.
Da telefonselskapet i 1895 ville ha Nord-Fron til å bli abonnent, sa kommunestyret nei. Det henviste til at «den i kommunebygningen boende landhandler har telefon». To år etter ble banken og kommunen enige om «at tegne en Aktie i Telefonselskabet, saaledes
at Telefonen indlegges i Kommunelokalet til felles afbenyttelse for Sparebankens og Kommunens Funktionærer». Dermed ble det to abonnement i samme hus, i det landhandler A. O. Jevne allerede var på nett.
Stadig flere fikk innlagt telefon, og bankene fulgte opp med lån. Selskapet fikk til og med rimeligere rente enn andre låntakere. I 1931 fikk det låne kr 5.500 til hus. Da måtte styremedlemmene garantere for lånet.Det var ikke uten personlig risiko å gjøre en
samfunnsinnsats! Da staten overtok selskapet i 1944, ble telefonutbyggingen borte fra bankens protokoller. I slutten av 1960-årene dukket den opp igjen. For å få bukt med telefonkøen, måtte nye abonnenter en tid yte et lån til Televerket på kr 1000. Da trådte bankene til, og hjalp telefontrengende frøninger til å få kontakt med omverdenen.
Fra boka Bank i bygd og by)
0 Comments