ASBJØRN RINGEN: Noe som fikk stor betydning for Vinstra, for Fron, ja, for hele Gudbrandsdalen, er det som i dag heter Vinstra vidaregåande skule. Mange kjenner skolen som Gudbrandsdal gymnas, eller Gudbrandsdal offentlege landsgymnas. Gymnassaken hadde en lang modningstid.
Austmannalaget har opphavsretten, for laget valgte i 1921 ei nemnd for å «fyrebu eit landsgymnas for Hamar bispedømme». Flertallet i nemnda pekte på Vinstra som naturlig skolested. Forstanderskapet i Nord-Fron Sparebank behandlet i 1925 en søknad om 1000 kroner pr. år i tilskudd til gymnaset, men nøyde seg med å gi tilsagn om 400 kroner. Også forstanderskapet i Sør-Fron ytte sin skjerv, kr 200 årlig i fem år. Men det satt langt inne, det ble vedtatt med formannens dobbeltstemme.
Pengemangel gjorde at gymnassaken ble lagt på is. Kommunene var positive, men stat og fylke fant ikke penger i de vanskelige mellomkrigsårene.
Gymnassaken dukket opp igjen i 1937, og Vinstra var fortsatt stedet. Men så kom krigen, og det stoppet opp på ny.
I frigjøringsoptimismen ble det fart på sakene. 13 kommuner stiftet Gudbrandsdal gymnaslag, og alt høsten 1946 kom de første elevene.
Nord-Fron Sparebank la virkelig breisida til og ville gi 20.000 kroner til det planlagte gymnaset. En forutsetning for donasjonen var at gymnasekroner som et første bidrag. Året etter kom 1000 kroner. En forutsetning for donasjonene var at gymnaset virkelig ble lagt til Vinstra. Men det er strenge regler for hvor store gaver en sparebank kan gi bort. Banken søkte forgjeves om dispensasjon. Donasjonen måtte deles opp, og gymnaset måtte nøye seg med 3000
Det var trangt å drive gymnas de første årene. Et tegn på det er at skolen i 1949 måtte søke om et vekselobligasjonslån på 2000 kroner i banken. Det ble innvilget, men rektor Agvald Gjelsvik og prost Nils Berg måtte gå god for lånet! Lokalene var så som så i det gamle hotellet på Furuheim, bl.a. manglet det gymnastikksal. Utpå høsten var byggeplanene klare. Kostnadsoverslaget var kr 220.000, og Nord-Fron Sparebank slo til med det største lånet banken noen gang hadde ytt, på kr 200.000. Lånet ble gjort avdragsfritt i fire år, til lavere rente enn vanlig. Det ble innvilget midlertidig, for det gikk ut over rammene banken hadde lov å gi til en låntaker. Seinere ble Faaberg Sparebank med på å dele på lånet. Alle kommunene i dalen, fra Øyer og nordover var med på å garantere.
(Fra boka Bank i bygd og by)
Hei Fron Historielag
Min farfar August Walle-Hansen var 31 år i 1908. Hans gode venn var bilimportør Gerhard Kallevig. En uke i juli dette året kjørte de til Åndalsnes og tilbake, fra Kristiania. De overnattet på Furuheim Hotel.
Jeg holder på å lage en bok om turen, jeg har både reiseberetnkngen deres som ble trykket i bladet Sport, og ca 30 hanske gode bilder.
Hilsen Knut Walle-Hansen
[email protected]