-Klufta, eller ønskekvisten, har vore mykje omdiskutert. Mange oppfattar vel klufta som rein humbug. Sikkert er det at mye vatn har vorte funne i bygdene våre med dette hjelpemidlet, skriv Eivind Holen i ein artikkel her på heimesida. På Facebook-sida til historielaget er det mange som støttar han i trua på ønskekvisten. Det gjer ikke professor emeritus ved NTNU, Jan Hovden. Sjølvsagt er klufta humbug, skriv han:
Far (Ole J. Hovden) gjekk med klufta,- fordi kundane ønskte det. Som brunnborar fann han vatn på hundrevis av vasslause gardar, hus og etter kvart hytter overalt i «turr-Fron». Han lita på erfaring, såg an terrenget og kor det var praktisk å koma til med maskinane. Ut over det samarbeide han med geologen professor Skjeseth ved Landbrukshøgskulen på Ås når han var i tvil om kor lett det var å finne vatn. Sjølvsagt er klufta humbug, som så mykje anna gamal folketru. Han lærde meg knepet med å få klufta til vrengje seg. – Folk er lettlurt. Å finne vatn med klufta er ikkje noko prov på at det verkar (uvitskapleg). Det er grunnvatn overalt, nokre stader står det høgt, andre stader er det kanskje 100 m. ned, fjellet kan kan vera tett eller ha sprekkar, trykket kan vera ulikt, osv. Han hadde brunnar der vatnet spruta opp av holet.
Eivind Holen svarer:
Ja, Jan Hovden, dine beskrivelser om grunnvannsforekomster er utvilsomt riktige. Men fenomenet ønskekvist har du tydeligvis ingen kunnskaper om eller erfaring med, og kjenner vel ingen som seriøst har evnen til å bruke den. For meg gjør det intet inntrykk når en akademiker uttaler seg kategorisk og forventer å bli trodd i kraft av sin stilling og autoritet. Jeg trodde også som ung teknokrat bare på fenomener som lot seg fysisk forklare, men har levd lenge nok og har opplevd nok til å innse at om virkeligheten er en meter lang kjenner vi med dagens kunnskap trolig mindre enn en millimeter.
Jan Hovden:
Eg kommenterte innlegget ditt på facebook-sida. Redaktøren av historiebloggen la innlegget over hit og opplyste om at eg har akademisk bakgrunn frå NTNU. Eg har ikkje skrytt på meg nokon vitskapleg ekspertise på geologi, vatn og kluft. Eg viste i innlegget til erfaringane mine med ein far som var brunnborar, og som lærde meg knepet med å få kvisten til å vrengje seg. Du kan ha “trua” di i fred for meg, – eg freistar berre å vera eit rasjonelt, kritisk tenkjande menneske. Du og dine likesinna kunne ha godt å følgje med på nettstaden Ingen liker å bli lurt
Ja, Jan Hovden, dine beskrivelser om grunnvannsforekomster er utvilsomt riktige. Men fenomenet ønskekvist har du tydeligvis ingen kunnskaper om eller erfaring med, og kjenner vel ingen som seriøst har evnen til å bruke den. For meg gjør det intet inntrykk når en akademiker uttaler seg kategorisk og forventer å bli trodd i kraft av sin stilling og autoritet.
Jeg trodde også som ung teknokrat bare på fenomener som lot seg fysisk forklare, men har levd lenge nok og har opplevd nok til å innse at om virkeligheten er en meter lang kjenner vi med dagens kunnskap trolig mindre enn en millimeter.
Eg kommenterte innlegget ditt på facebook-sida. Redaktøren av historiebloggen la innlegget over hit og opplyste om at eg har akademisk bakgrunn frå NTNU. Eg har ikkje skrytt på meg nokon vitskapleg ekspertise på geologi, vatn og kluft. Eg viste i innlegget til erfaringane mine med ein far som var brunnborar, og som lærde meg knepet med å få kvisten til å vrengje seg. Du kan ha «trua» di i fred for meg, – eg freistar berre å vera eit rasjonelt, kritisk tenkjande menneske. Du og dine likesinna kunne ha godt å følgje med på nettstaden «Ingen liker å bli lurt»
Det er nok ikke tull at man kan finne vann med bjørkekluft, Jeg har selv funnet vann på den måten. Det var vel på 50 tallet jeg fant vann vann på cirka 2,5 meter dybde. Da vi gravde opp en brønn, kom det fram en kraftig åre, som ga oss vann i mange år, inntil vi ble koblet på det kommunale nettet.