Jødene Goldwasser og Elias kom med stoffer og makkoundertøy

Var vel ikke ei slik kjerre de brukte, Goldwasser og Elias, men bildet er i alle fall fra rundt 1920. Foto: verdalsbilder.no

JAKOB BRENDEN TIL ARVID MØLLER: Små hendelser ble ofte begivenheter i ei avsidesliggende fjellbygd som Skåbu. Hver vinter på 1920-tallet fikk vi besøk av to jøder. De bodde i Oslo, reiste innover landet med hest og kjerre om sommeren og slede om vinteren for å selge stoffer og makkorundertøy. Den ene het Goldwasser og var stor og kraftig, den andre kalte vi bare Elias. Han var liten av vekst. Begge var i 50-årsalderen. Vanligvis parkerte de hesten et sted der gardene lå tett, så bar de varene til gards på ryggen. Og folk kjøpte. Stoffene deres var populære, rundt om på gardene fikk de gjort seg dresser og kjoler og mindre plagg.

Var det slik de kom til gards?  Foto fra Digitalt museum

En dag jødene var der, hadde tanta mi ferdig middag med med suppe. Hun spurte om Goldwasser ville smake. – Er det flesk i suppa? spurte han. Det måtte det ikke være.

Et år kom Goldwasser inn døra. Noen spurte etter Elias. – Nei, han er død, sa Goldwasser sørgmodig. Men etter en halv times tid kom Elias inn. Da utbrøt Goldwasser: – Ånei, det må være et gjenferd!

Det var noe humoristisk ved dem. De var en opplevelse for en guttunge – og for de voksne.

Tater var det lite av i Skåbu. Bygda lå nok for avsides. Men far fortalte om dem, for han hadde møtte dem hver høst på Stavsmarken. Mange fra Skåbu reiste dit for å bytte eller kjøpe hest. Av far fikk vi høre om tatere som solgte og byttet klokker. Han fortalte også om en trekkspiller som het Elsmo. Vi kjente navnet, for vi hadde grammofonplater med ham. Da han skulle spille opp til dans på Stavsmarken, var han så ustø på beina at de måte leie ham opp på scenen. Men da han først kom igang, spilte han makalaust, sa far.

Fra boka Jakob på Ruten av Arvid Møller