Spelmannen Torger Iverstugun ser tilbake

Kari Bay Haugen og TVØst  laga en fin reportasje med Roger Slåstuen, Rasmus Stauri og Hans Petter Kleiven om Torger Iverstugun, som ble født i 1880 og døde i 1974. Han var en fremragende spillemann som komponerte 150 leiker, og i tillegg samla omtrent 350. Han var også politiker, var med og dannet arbeiderlaget i Skåbu og satt i kommunestyret. Han mente selv at det viktigste han hadde fått gjort, ikke hadde med musikk å gjøre, men at han var med og skaffet veg til Skåbubaklia. Tidligere hadde de bare en løpestreng over elva.

TERJE  I DAGNINGEN 1966: – Det er moro å tenke tilbake på det store brylluper og langvarige fester. Ja, et bryllup ble ikke feiret kortere enn tre dager. Man spiste, danset og drakk som seg hør og bør når noen går inn i den hellige ektestand. Dessuten hadde man ikke fest på lokalet den gangen. Nei, det var på bondegårdene dette skjedde. Her kunne man danse og drikke under lave og tømrede tak. En og annen slåsskamp  ble det vel, når det surret som verst i hodet på enkelte, men dette er ikke noe særpreg for den gamle og svundne tid.

Om Torger Iverstugen er kjent fordi han er fra Skåbu eller Skåbu er kjent fordi Iverstugun er derfra, skal være usagt, men at han har satt farge på dette navnet, er det ingen tvil om. Han benevnes da heller ikke som småbrukeren, men den store felemusikeren fra Skåbu. Land og strand har han fartet rundt med sin felekasse, og over alt har han vunnet respekt og tillit.

Les hva Ole Chr. Risdal skriver om Torger Iverstugun.

Torger Iverstugun har vært en ypperlig eksponent for felemusikken i dette land. Han elsker de gamle tradisjoner, og det er ikke til å komme fra at dagens moderne samfunn kolliderer noe med hans djupe særmerkte vaner, som skriver seg fra fjellsamfunnet i Skåbu. Men det betyr ikke at Iverstugun hater det moderne, selv om han har vanskelig for å tolerere mye av den piggtrådmusikken som i dag serveres. Mye av det ligger på et plan som er et kulturland som Norge lite verdig.

Du kan høre intervju og spel med Torgeir Iverstugun på Spotify 

Torger Iverstugun hadde ikke gått ut av sine barnesko før han fikk sin første fiolin. Da var han bare sju år gammel og visste kanskje heller lite om hva han skulle oppleve av gleder med dette instrumentet. Bare ni år gammel spilte han opp til sin første dans. Inntekten ble fire kroner. Men debuten ble meget heldig, snart kunne man høre hans muntre feletoner på fester, bryllup, auksjoner og mye mer. – Ja, det var annet liv på auksjonene den gangen, sier han.

Her kan du høre gruppa Kvarts spille B-dur vals etter Torger Iverstugun:

Han kom i lære hos Hans Myhre i Fåvang ett år. Etter dette reiste han også hele dalen og spilte til dans og andre festligheter sammen med to andre, en på fele og en på cello. Det var en fin trio.

Som 23-åring fikk han det innfall at han skulle se den store verden. Han dro over Atlanterhavet og slo seg ned i Amerika. Besøket i Amerika ble ikke så langvarig, men hadde avgjørende betydning for unggutten fra Skåbu. Han kom i kontakt med en lærer på et musikkonservatorium og lærte både harmonilære og kontrapunkt. TIlbake i gamlelandet ble det flere grammofonplater etter hvert. Den første var en galopp, Villmannen, og den var nok vill. I alt har det blitt fem grammofonplater.

Men det er tross alt ved sin komposisjon Torger Iverstugun har gjort sin største gjerning. I alt 150 komposisjoner har det blitt. Han er også tonesamler og har statsstipend av Kirke- og undervisningsdepartementet for dette arbeidet. Departementet har til enhver tid rett til å få utlevert de toner Iverstugun klarer å samle opp. For sitt store arbeid innen musikken har Iverstugun fått Kongens fortjenestemedalje i gull i 1963.

Har du fått ut alle dine komposisjoner?

Nei, jeg har 2-300 komposisjoner liggende, Jeg har ikke råd til å koste på notetrykken, sier han litt vemodig.

Naturen betyr mye. – Det er klart at det rike kulturlivet og den prektige naturen inspirerer, sier han. Dette gjenspeiler seg da også i hans musikk og diktning. Han har gitt ut et hefte med dikt under navnet «Ekko frå fjellet.» Men det er først og fremst musikken som interesserer meg, legger han hurtig til.

Her kan du lese hele diktsamlinga til Iverstuen

Torger Iverstugun har det fortsatt travelt. Han elsker å være i aksjon. – Jeg reiser så mye jeg kan, legger han til med sitt humørfylte vesen.

Det er underlig å sitte foran en person som Torger Iverstugun, skåbuingen, som på sine gamle dager har slått seg ned på Megrunnen i den vakre Espedalen. Underlig fordi man vet at denne mannen har rundet 86 år, men slett ikke bærer preg av det. Han er ualminnelig vital og rørig til å være så gammel. Årsaken er vel at han aldri har vært av den typen som gjennom et langt liv har ligget på silkeputer. Han så dagens lys under de så berømmelige trange kår, og det er ingen luksusbetont verden har har fråtset i. Som småbruker har han følt hva det er å ale seg opp i ei lita fjellbygd, der næringsgrunnlaget gjennom alle tider har vært magert. Men det er et spesielt gode ved slike mennesker. De stiller aldri stor krav til sine medmennesker og til omverdenen. De vil helst berge seg selv her i livet.