Emil Holen brukte kløfta
Emil Holen: Den som skal bruke kløfta, må ha magnet i kroppen for å komme i kontakt med magnetismen i jorda
DAGNINGEN 17. JUNI 1972: I følge Emil Holen fra Hundorp kan Gudbrandsdalen vise seg å ha oljekilder i fleng. I Heidal og i Venabu er det olje, og i Sør-Fron er det mange steder hvor man kan finne olje, hevder Holen. – Inne på Kjølen er det et stort oljefelt, som jeg bare kjenner grensen av på to kanter, men det største oljefeltet jeg har funnet, ligger i Østerdalen, sier Holen, som også viser oss en bakkeskråning 100 m ned for gården hans hvor det er olje. Spesielt om våren kommer olja fram i dagens lys, hevder Holen, og forteller at hvis man tar noe jord og gnir i hendene, blir de helt innsmurt av oljen.
Hva sier så geologen til dette?
Geologer! Nei dem er jeg ferdig med. De er ikke brukbare, slår Holen kategorisk fast og forteller at han har sendt prøver av oljefunnene til geologer, men bare fått til svar at olje ikke kan forefinnes i Norge på grunn av landets fauna. – Men ligge vi ikke på samme breddegrad som både Sibir og Alaska, og har man ikke funnet olje begge disse stedene? spør Holen. – Hvorfor kan man så ikke finne olje i Norge også? I Nordsjøen er det beviselig olje, og jeg er sikker på at det er olje flere steder i landet, ikke bare i Gudbrandsdalen og Østerdalen.
For å finne olje har Holen brukt ønskekvisten eller kløfta, som han kaller den. – Det var vanskelig med vann her på gården, forteller Holen, – og da jeg hadde sett at en kunne finne vann med hjelp av ønskekvist, tenkte jeg å forsøke. Jeg prøvde og pøvde med kløfta, men uten resultat. Men plutselig en dag gjorde kvisten utslag. Nå har vi vann på på gården og setra, sier Holen lakonisk.
Les Eivind Holens fortelling om bestefaren og klufta
Innlegget førte med seg intens debatt i GD
Noe helt sikker årsak har jeg ikke, men jeg har da laget en teori, og den går ut på at den som skal bruke kløfta, må ha magnet i kroppen for å komme i kontakt med magnetismen i jorda. De forskjellige grunnstoffene sender ut hver sin magnetiske melding. Når jeg ved siden av kvisten for eksempel har en klump kobber, kan jeg merke at det er kobber kvista slår ut på. Jeg kan tenke meg at det blir en reaksjon noenlunde av samme slag som ved utladning av lyn.
Jeg har forøvrig ikke vært borti noe grunnstoff som jeg ikke har kunnet finne, men vel å merke må jeg ha samme slags stoff på meg for å avgjøre hva det er. Det samme forhold gjelder for olje.
Når det gjelder metallfunnene til Holen, vil vi sitere et brev han har fått fra Norges Geologiske undersøkelse. Her heter det blant annet:
Vi har undersøkt Deres innsendte stoff av 20.9.68. Det inneholder svovelkis med enkelte korn av kopperkis. De elementer som gir radioaktiv stråling, er uran og thorium.
Men oljeprøvene Holen sendte inn, ble det negativ reaksjon på. De var vel så sikre på at det ikke var olje at de ikke engang ble undersøkt, tror Holen.
Emil Holen: Nå har vi vann på garden og på setra
Emil Holen er føderådsmann, og helsa gjør at han ikke så gjerne bruker kløfta lenger. Det er faktisk ubehagelig når den slå ut, sier han og ønsker at han hadde begynt med ønskekvisten og ojefunnene mens han hadde ungdommen. Da skulle de bare ha sett, sier Holen, som er overbevist om at det er olje i Gudbrandsdalen.
Har han rett, hva geologene altså ikke tror, skulle vi anta at den dårlige kommunale økonomi i Gudbrandsdalen snart er en saga blott. Hvem vet? Kanskje Gudbrandsdalen blir det nye Kuwait, og gudbrandsdølene begynner som oljesheiker?
Denne avisartikkelen har jeg ikke sett før. Den er skrevet to år før bestefar døde, nær 85 år gammel. På bildet står han omtrent der platina-åra som vi fulgte helt inn til Sollia i Atn-dalen, går. Se artikkelen «Å gå med klufta» som jeg skrev for mange år siden. Jeg husker ikke at han påviste olje hjemme på garden, men feltet han nevner på Østkjølen har jeg mistanke om at skyldes den feite skifergrusen som det er så mye av i Holseter-området. Denne grusen setter seg nesten som oljegrus, og de som er kjent på Østkjølen vet at det knapt finnes et vaskebrett på Østkjølvegen.