Den første varebilen på Hundorp Landhandleri. Årstallet er ukjent, men det kan vel være fra 30 tallet.

NILS CHR STEIG: I dag tenker vi ikke så mye over det, – at vi setter oss i bilen og kjører til butikken. I dag er det umulig å drive butikk dersom det ikke er lagt til rette for at vi kan parkere rett utenfor butikkdøra. Men det var ikke slik det begynte, -forholdet mellom butikken og bilen. Det begynte faktisk med at bilen fraktet varene ut til kundene!

Etter hvert ble det vanlig for mange av nærbutikkene rundt om i bygdene våre å etablere vareruter som gjerne gikk et par dager i uka. Da ringte kundene inn sine bestillinger eller sendte handlelista med naboen. Varene ble pakket og kjørt ut etter faste ruter. Det var først inn på 1960 tallet at flertallet fikk egen bil og kunne kjøre til butikken. På Hundorp Land. ble vareruta holdt i gang så lenge butikken holdt det gående, selv om etterspørselen etter denne fremragende servicen nok avtok mot slutten av 70 tallet. I stedet ble parkeringsplassen utvidet for at kundene skulle kunne parkere rett utenfor. På 1980 og -90 tallet forsvant de fleste nærbutikkene, og vi satte oss i bilen og reiste til nærmeste tettsted. Så var vareruta død for godt!

Eller? Nå ser ser det jammen ut til at varerutene er i ferd med å bli gjennopplivet! I alle fall i tettbygde strøk! Nå kan vi gå på nett og bestille varer, faste matleveringer for hele familien som blir levert med – ja varebiler. Går verden i sirkler? Ja ikke bare det. Butikkene frykter nå for sin eksistens på grunn av disse varene som kjøres direkte til kunden. Nok en gang ser det ut til at «nærbutikken» faller ut av kjeden. Vil vi det?