Mange tok imot turister etter at jernbanen kom i 1896, bl. a. Alme Sanatorium.

ASBJØRN RINGEN: Middelalderens pilegrimer på Grytting og 2000-tallets snøbrettkjørere på Gålå har ett til felles: De gir arbeid til folk i Fron. De siste kaster nok mest av seg. Reiselivsnæringen har lange tradisjoner i Frons-bygdene. Siden slutten av 1800-tallet har frøninger fått en viktig del av sitt levebrød fra folk som av ulike grunner har besøkt bygdene våre, i hovedsak for rekreasjon. Fron ligger midt i smørøyet for reiseliv. Alt i middelalderen gikk hovedvegen fra sør til nord gjennom dalen. Da de første egentlige turistene kom på 1800-tallet, søkte de til  fjellet. Frons-fjellet er mildt og vakkert – og en tiltrekkende forgård til høyfjellsmassivene både på østsida og vestsida av dalen.

Bare fire frøninger betalte øl- og vinskatt I 1895. Størst var Golå i sør og Fefor i nord. Så kom jernbanen, og i 1904 var det mange flere som solgte edle dråper til reisende: I Sør-Fron Golå, Tofte og Lauvåsen, Harpefoss skysstasjon, stasjonsmester Olsen, Hundorp, G. Jarmann (Listad), Sofienberg, Lille-Håve, Valseter, Espedalen, Steberg, frk. Julie Rusthage, Amund Wadahl, Musvollsetra, Alme Sanatorium. Og i Nord-Fron Sikkilsdalsseter, Joh. Kongsli, J. Aslachsen, Kvam Hotell, Mathias Koloen, Tokse, Furuheim, Th. Graupe (Vistad), Fefor sanatorium, Feforkampen, Vinstra Hotell, Kampesæter, Ivar Grosberg, Flyseter, Kr. Heide, Johs. Dalen (Espedalen), Slangen Hotell.

Jernbanen utgjorde den store forskjellen fra 1895 til 1904. Fra 1896 pustet damplokomotivene seg oppover dalen og trakk mange turister til Fron. Det gikk kjapt å bygge jernbane på 1890-tallet. I 1894 kom toget til Tretten. To år etterpå var banen forlenget til Otta. Ved stasjonene grodde det opp hoteller, både på Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Mange garder tok imot gjester i mindre omfang, slik øl- og vinlista viser. Byfolk strømmet til og la seg til i både to og tre uker. De kom for å trekke frisk luft, spise god mat og nyte vakker natur. Å dyrke det nasjonale var også en viktig drivkraft i den unge nasjonen. Mang en bonde så muligheten, på garden og setra.

(Fra boka Bank i bygd og by) Publisert her første gong 9. oktober 2013