Anne Hov som fann opp raudosten, (Bilde frå jubileumsboka Bank i bygd og by)

Slik såg ho ut, Anne Hov, som oppfann raudosten. Wikipedia: «Det er budeia Anne Hov fra Gudbrandsdalen som får æren av produktutviklingen. Oppfinnelsen med å tilsette fløte eller rømme til avkoket av myse, og dermed å ha skapt feitost, skriver seg etter sigende fra da hun var budeie på Solbråsetra i Sør-Fron kommune. Feitost ble forløperen til dagens Gudbrandsdalsost, som bidro til å forbedre økonomien i Gudbrandsdalen på 1880-tallet. Senere ble også geitemelk tilsatt. I 1933, da Anne Hov var 87 år, ble hun tildelt Kongens fortjenstemedalje i sølv.

Allerede i 1805 skrev storelvdølen Ole Olsen Evenstad (1739–1806) sitt ostemanuskript: Om Brug af Myse og dens Indkogning til Myssmør. Men Evenstad nevner verken geitemelk eller fløte som tilsettingssats.

Går vi lengre tilbake, skrev Petter Dass allerede i 1674 «Saa gjennom Granskov og Furru/Kom jeg til en heeder Gurru/ Gav mig Møsse-Brømme…». Vi har altså kokt myse til prim lenge før Anne Hov laget sin variant.

I sin opprinnelige variant var brunosten mer som prim, altså mindre innkokt.

Ettersom mysen tradisjonelt ble kokt på gårdene i jerngryter, var brunost også en viktig jernkilde i norsk kosthold. I følge Den norske legeforening tilsvarte det 16 mg jern pr. 100 gram brunost. Med bruk av aluminiums– og stålkar i moderne produksjon falt jerninnholdet til under 0,5 mg jern pr. 100 gram. For igjen å øke befolkningens jerntilskudd ble bruosten fra 1944 beriket med jern som forebyggende medisin. Denne praksisen varte fram til den 1. september 2001 da Statens næringsmiddeltilsyn besluttet at berikingen ikke lenger var nødvendig.

.