Denne tegningen av Vis-Knut er laget av Chr. Skredsvig. Skredsvig’s far, Erik Skredsvig gikk i sin ungdom fra Modum til Gausdal for å bli helbredet av Vis-Knut.

G.D. HORNE: Følgende hendelse er bekreftet av solide folk. En gang skulle Vis-Knut holde oppbyggelse på Isum. (Som kjent var dette forbudt  for legfolk inntil 1842.) Han gikk dit i følge med Imort Nerlien. På veien sa Knut «Eg kjem i uleilighet i natt, men de må kje ense noko, den Gud vil bevare er uten fare». Iver Isum hadde bedt både presten Høyerdahl og lensmann Hjermand med følge om å møte fram. Det var dans i den ene stuen, mens Knut holdt oppbyggelse i den annen. Så grep de Knut, la ham på en langslede og bant ham godt fast med et nytt orerep. Da de kom ned på isen på Lågen spratt repet opp. Knut for høyt opp i luften, falt ned igjen og ble stående blant folkehopen som fulgte med. Lensmannen ba nå Imort Nerlien, som var den sterkeste der, om å legge Knut på sleden igjen, men Imort sa «Eg tek kje mi hand i dette menneske». Knut rørte ikke en finger til motverge. Man fikk ham på sleden igjen. Isumen gikk hjem etter et nytt rep og mente at nå skulle han få «fanten» til å ligge rolig. Det gikk godt til de kom opp på almannsveien, midt for kirkeporten. Da slo det tre slag på kirekeklokken. Knut ble igjen kastet høyt til værs og falt igjen ned i folkehopen. «Det er best at’n Knut fær gå i fred» sa Johannes Steig. Da gikk de sin vei, både prest og lensmann.

Også Ole M. Stubberud fortel denne historia.

Frå artikkelen til  lektor G.D. Horne i Adresseavisen, 4 januar 1962.