Illustrasjonsbilde

OLE CHR. RISDAL: En vårdag i 1942 ble det litt av en oppstandelse på Stange stasjon. Dit kom det jernbanevogner med russiske krigsfanger. De klarte det utrulige å bryte seg ut, og mange av dem lyktes med å rømme til skogs. Det tok naturligvis ikke lang til før tyskerne oppdaga dette, og satte i gang en omfattende leteaksjon. Skulle i det hele tatt noen av dem overleve, måtte de få hjelp umiddelbart. Det var i forbindelse med dette at gruppa til Tor Sæthersmoen skulle få sitt første store oppdrag. Nok en gang skulle lokalkunnskapen til Tor komme til stor nytte. For det var om å gjøre å finne et skjulested til russerne. Tor tenkte med en gang på Bjørgedalen, innerst i Furnesåsen. Der visste han at det var en del fjellhuler som det kunne være ypperlig å bruke. De begynte så å lete opp russerne og fikk gitt dem mat. Men de visste at dette var et svært farlig oppdrag, og de kjente seg ikke trygge.

Det var da Tor kom på en god, men dristig idé. Han kjente en tysker som var griskokk på en gård i nærheten. Han hadde bodd der i mange år, og Tor var sikker på at han ikke sympatiserte med sitt eige folk. Derfor kontakta han mannen for å fritte han ut hvilke planer tyskerne hadde i forbindelse med fangene som hadde rømt. Han var svært hjelpsom og fant ut at tyskerne ikke skulle foreta seg noe før natta etter. Grunnen var at Hitler hadde bursdagen sin denne dagen, og dette skulle feires. Dette gjorde sitt til at de fikk tid til å bringe russerne i sikkerhet og planlegge hva som videre skulle skje. Det viste seg likevel at det var flere tyskere som var like i hælene på dem, men de ble heldigvis ikke oppdaga.

Den neste utfordringa var språket. Det var ingen av russerne som prata engelsk, og det var uråd å kommunisere. Heldigvis kjente Tor en russer som rømte fra landet sitt og kom til Norge under første verdenskrig. Han fikk kallenavnet Nick og slo seg til slutt ned på Hamar. Tor fikk med seg han som tolk oppi Furnesåsen. De fikk samla russerne og fikk tolken til å instruere dem i hvordan de skulle komme seg videre. Målet var å få dem over til Sverige. De laga derfor kart, samla inn mat, klær og annet utstyr som var nødvendig. Det var også viktig å peke ut rett mann blant russerne som skulle lede den videre flukta.

Gruppa til Tor skulle følge dem til Åmot i Østerdalen, der skulle en annen gjeng overta. Dramatisk ble det da de skulle passere riksveg 3. Alle mann lå i dekning bak et steingjerde, og én og én skulle krysse vegen. Da den siste var kommet midt ut i vegbanen, skrek han «Hitler maskin». Alle la på sprang og fant et skjulested. De frykta for at det nå var full utrykning, og to mann ble sendt ut for å rekognosere. De kom att etter ei stund og kunne fortelle at de sannsynligvis ikke var oppdaga. Gjengen pusta letta ut og fortsatte marsjen mot Bjørgedalen. Resten av turen gikk fint, og alle ble leverte i god behold til gjengen som skulle ta dem over til Sverige. Avskjeden var like rørende som ved det første møtet, med kyssing og klemming på russisk vis. Etter utført oppdrag oppsøkte de Milorgledelsen som kunne fortelle at resten av russerne var tatt, og at tyskerne visste at flere var på frifot.

Kritisk situasjon

Tor Sæthersmoen var fremdeles ansatt hos NEBB, og måtte passe jobben sin der samtidig med den dramatiske aksjonen. Han var sjølsagt livredd for at de skulle skjønne at han var involvert i dette. En dag Tor gikk forbi jernbanestasjonen på Hamar, kvakk han til. Med ett oppdaga han to tyskere som satt på en benk med en person imellom seg. Det viste seg å være en av russerne. Tor tenkte at nå var alt forbi. Hvis russeren bare trakk ei mine som kunne indikere at han kjente Tor, var det gjort. Heldigvis var han så dressert at han satt med «steinansikt», og tyskerne fatta ikke mistanke. Men det var ikke noe å lure på hva som skulle skje med denne russeren. Seinere fikk Tor greie på at russeren hadde blitt tatt da han skulle passere Glomma, og en annen av russerne ble skutt under flukt. Men resten av gjengen kom seg velberga over til Sverige. Etter dette ble det rassiaer flere steder, og flere av de som hadde vært med på å hjelpe dem, ble også tatt og sendt til Sachsenhausen.