En stein falt og fela låt

TOBBEN I GUDBRANDSDØLEN 4.11. 1974: En vakker dag i slutten av mai 1921 arbeidet Ola Guttormsen og Adolf Tagestad på Tagestad-setra på Gålå. De er nøkterne karer, nå 83 og 75 år gamle, men begge husker denne merkelige hendelsen tydelig. De kjørte stein fra nybrott. – Ved 20-tiden om kvelden ga vi oss med arbeidet og kom opp med hestene, som hadde plass i nordre enden av fjøset på setra. Vi hadde to hester, og idet vi var i ferd med å ta seletøyet av hver vår hest, falt plutselig en stor stein ned fra en liten glugge i bua til selet. Det var en brynestein, omkring 10 tommer lang, grov og tung. Vi ble begge stående som fjetret over at steinen plutselig fikk liv. Ikke noen rystelser eller andre ting kunne forklare dette. Adolf sa i spøk at nå var visst Gammel-Erik løs. Ikke før hadde han sagt det, før ei fele i nærheten spilte opp en feiende halling.

Det lød så klart for oss der vi sto at det kunne virke som om den som spilte, sto i den ytre roa i den søre delen av selsgarden. Målløse lyttet vi til musikken sluttet.

Vi visst at det ikke var folk i nærheten, men for sikkerhets skyld undersøkte vi om noen drev gjøn med oss. Men vårfjellet var helt stille, og vi fant ingen spor som tydet på at det var eller hadde vært folk i nærheten.

Det var ikke fritt for at vi syntes det var litt mystisk, dette her, enda vi var karer i vår beste alder og ikke redde av oss. Ingen av oss har hverken før eller siden hørt maken til leik.

Vi tror ikke på skrømt, men vi vil ikke uten videre avvise andre som kommer med historier det ikke finnes naturlig forklaring på, sier de to veteranene fra Sør-Fron.