Holen i 1940

EIVIND HOLEN: Fra gammel tid ser det ut til at de unngikk å plassere husene der det gikk vannårer i grunnen. Jeg er blitt fortalt at i eldre tider plasserte de husene der dyra hvilte. Dyr er mere følsomme for slik stråling enn mennesker, og kyr legger seg ikke på steder der det går vannårer, mens katter oppsøker slike steder.

Jeg har selv en gammel gård med historie trolig tilbake til 1000-tallet; den er første gang nevnt i et skinnbrev fra 1343. Der bolighusene opprinnelig var plassert, går det ikke vannårer hverken hjemme eller på setra, og dette er trolig ikke tilfeldig.

Dette er kunnskap som er gått i glemmeboken, og da min far flyttet gardstunet og bygget nye hus, ble ikke dette med vannårer undersøkt. Det går vannårer både under bolighuset og under fjøset. Da vi var plaget med morgenstivhet, fikk vi skjermet husene for stråling fra vannårene for ca. 25 år siden, og merket umiddelbart en bedring.

Det var Ole Rudrudjordet fra Fåvang som utførte skjermingen. Han brukte søkevinkler for å påvise vannårene, og skjermingen ble utført ved å slå ned armeringsjernstenger, ca. 0,5 m lange, utenfor grunnmuren rett over vannårene. Jeg husker at han sjekket nord- og sydpol på stengene før han slo de ned, men husker ikke hvilken ende han vendte ned. Armeringsjern inneholder nok karbon til at det er permanen tmagnetisk, og kan hende har dette en betydning. Hvordan disse stengene avleder strålingen, har jeg ingen anelse om, men konstaterer at det virker.

Det var interessant å merke at sykdomsfrekvensen på kyrne gikk ned for slike sykdommer som mastitt. Dette kan i hvert fall ikke avvises med forklaringer som placeboeffekt. Hvordan kan strålingen påvirker helsetilstanden? Kan det være slik at strålingen svekker immunforsvaret, og er det tilfelle, kan ikke det samme påvirke mennesker? Her kan det være grunnlag for forskning for kandidater som ikke er for hjernevasket av oppleste og vedtatte dogmer fra den lærde elite.

Ole Rudrudjordet utførte slik skjerming av mange hus, flere bare i Sør-Fron, Det kunne være interessant å vite hvilken erfaring andre har gjort der han utførte slik skjerming. På ei seter i Øverbygda i Sør-Fron gikk det ei kraftig vannåre under selet. I et oppholdsrom stod det en lenestol, rett over vannåra, som katten pleide å ligge å hvile i. Men etter at Ole hadde utført skjermingen, lå ikke katten lenger i denne stolen!