Ei historie med undertoner

Her er hele staben samlet utenfor seterstua til forevigelse. Fra høyre: fru Annie Balchen, yngstedame Linda Myromslien og så den framtidige eier av Veidarvon, barnebarnet Erling Grieg med Mie Ane Jensen på fanget.

JAN JOHNSGAARD i UKJENT AVIS 24. JULI 1976: – Nå gir jeg meg. Jeg er blitt 72 år og er så skrøpelig til bens at jeg må bruke krykker, så dette blir min siste sesong, sier Annie Balchen på Veidarvon Seterstue på Toftsetra ved Peer Gynt-vegen i Fron i snart halvt hundre år. – Nå skal seterstua leies bort til et dansk skolereisebyrå inntil min dattersønn Erling kan ta over stedet. Jeg orker ikke mer. Men jeg håper på mange år på Toftsetra ennå.

Les heile historia om Annie Balchen her.

Vi holder på å sette opp en privatbolig ved siden av seterstua. Der skal jeg bo og kanskje drive litt med høner og sauer, sier Annie Balchen, som overtok stedet etter sin mor. Det var hennes bestefar som bygde det en gang i 1880-årene. Han var trelasthandler fra byen, men led av astma. På Toftsetra fikk han puste som ingen andre steder, så der slo han rot.

Les heile historia om Johan Sørensen her. 

Staben på Veidarvon Seterstue i sommer består av tre personer. Den eldste er fru Balchen, så følger dattersønnen Erling Grieg på 19 og yngstedame Linda Myromslien fra Kvam, ennå ikke fylt 12 år. Flere «ansatte» er det ikke, til tross for flere faste gjester, og alle de som stikker innom for en vaffel og en kaffetår. Peer Gynt-vegen er tross alt ikke av de minst trafikerte veger nå om dagen.

Staben var litt større før, og godt arbeidsmiljøet var tydeligvis godt. Annie Balchen foran. Foto: Cita Jensen

Jeg både serverer, står i kiosken og vasker opp, forteller 11-årige frøken Myromslien. – Min mor har vært ansatt her en gang, og da jeg spurte om å få lov til å være her og hjelpe til, var svaret ja. Det er kjempegøy, synes jeg.

Din far snakket om å hente deg for å få hjelp til slåtten, har vi hørt?

Jeg slipper. Jeg vil heller være her, sier Linda Myromslien, som ikke er redd for å bli stående fast, dersom det skulle komme utlendinger til kiosken hennes. – Det er nesten bare svensker og dansker, og de er ikke farlige!

Han far sjøl i huset, 19-åringen Erling Grieg, forteller at han først må se å bli ferdig med militærtjenesten, så blir det kanskje til at han overtar stedet om to-tre års tid. Den som lever, får se. – Men det er ikke nok å bli turistvert her, sier unge Grieg, det blir man ikke fet av. Jeg tar sikte på en mekanisk utdannelse, så får dette komme ved siden av. Utvidelsesplaner har han imidlertid allerede. – For at en hel skoleklasse skal få plass samtidig, må vi utvide fra 27 til 35 senger. Det skal bare til litt ominnredning.