Oppvekst på Norgard Tåkåstad for 100 år siden

ANTON TAGESTAD: Det var mine bestefoŕeldre, Anton og Rønnaug, som eide og dreiv Nordgard Tåkåstad. De var begge av husmannsfamilier og vokste opp i fattige kår. Bestefar reiste til Amerika, jeg tror det var i 1904, og ble der i fire år. Der ble han skadet i en arbeidsulykke. Han fikk erstatning, men det førte ikke til noen stor rikdom. Han kjøpte Nordgard Tagestad i 1908. det var nok ikke lett å klare de økonomiske forpliktelsene, og han fikk ikke skjøte på garden før i 1917.

På det store kjøkkene ble det utført mange slags arbeid. Mens vi ennå hadde parafinlamper, var skikken å vent en stund om kvelden før vi tente lampene, og det var ikke annen belysning enn ei åpen dør på komfyren.

I skumringsstunden tok folket seg en kvil før lampene ble tent, og det ble fortalt historier, som ofte kunne få det til å gå kaldt nedover ryggen. Historier fra tidligere tider, og om hulder og spøkelser. Noen trodde fullt og fart på spøkelser og gjengangere og annet mystisk, som ble mer og mer borte med det elektriske lyset. Da det kom, var det slutt på de trivelige skumringsstundene.

Etter at lampen ble tenkt, kom arbeidet i gang igjen. For kvinner og eldre jenter var det strikking og sying for dem som ikke skulle ordne med kveldsmaten. Karene kunne reparere seletøy og annet som trengte ettersyn og forbedringer. Et arbeid jeg husker godt, var da de reparerte eller gjorde nye skjeker. Ved kjøring i skog og mark vintertid hendte det nok ikke sjelden at ei skåk ble knekt eller helt ødelagt. Undr slikt arbeid ble det mye fils etter teljing og høvling på kjøkkengolvet.

Det ble fortaklt at en gang kom det innom en mann med en grammofon da de holdt på med dette, og da ble det danset på kjøkkenet i flis og høvelspon.

Redigert utdrag frå artikkelen «Oppvekst på Nordgard Tåkåstad i Fronsbygdin 2019