Åse og Helmer Bjørkheim ryddet Haugland og hadde 100 geiter

Helmer og Åse Bjørkheim i Tverrbygda. Foto: Ulf-Terje Johnsen.

TORGEIR SÆTERVADET i DAGNINGEN MARS 1976: To tommer hender var startkapitalen som Åse og Helmer Bjørkheim i Tverrbygda i Fron hadde da ekteparet startet opp med nybrottsarbeide. Lange og slitsomme arbeidsdager har forvandlet det som den gang ikke var annet enn svart skog til et trivelig bruk på 60 dekar. 100 dyr finnes i fjøset, det er geithold det satses på.

Fra Einar Hovdhaugen: Gardar og slekter i Fron

-En må ha mye hvis en skal greie seg i dag, og det er nødvendig å ha såpass som 100 geiter, sier Helmer. Sammen med et annet bruk driver ekteparet Bjørkheim ei fellesseter, og «Bukkebo» er et tiltak som er blitt møtt med stor interesse. Både innen- og utenlandske jordbruksfolk har besøkt fellesetra og studert opplegget der. Ved en anledning var ikke mindre enn 20 europeiske land representert i en delegasjon som studerte geitholdet i Tverrbygda.

At det skulle inntreffe var neppe i Åses og Helmers tanker da de slo seg ned på eiendommen Haugland.

-Ingen betenkeligheter med å starte med nybrottsarbeid?

-Allerede som guttunge bestemte jeg meg for at det var her jeg ville slå meg ned og drive for meg sjøl. Jeg syntes det var et så pent sted. Kona var nok noe mer skeptisk, men hun hadde ikke noe valg, bemerker Helmer muntert.

Han legger ikke skjul på at det ikke alltid har vært like lystig. Da Åse og Helmer begynte å rydde eiendommen, jobbet mannen som anleggsarbeider for å skaffe de nødvendige inntekter. Det tok mange år før jordbruket var Helmers hovedbeskjeftigelse.

Bolighuset var ferdig i 1953, og samtidig var det satt opp et provisorisk fjøs, hvor det var plass til et par kuer. Det var selvsagt ikke nok til å forsørge en familie, så Helmer måtte fortsette på anlegg.

-Det var hardt, men når en kun hadde to tommer hender, kunne det jo ikke bli verre, sier Helmer.

Pågangsmotet som var drivkraften de første årene, har han og kona fortsatt en god del igjen av. Planene for et nytt geitefjøs er presentert for jordstyrekontoret. Det vil koste ca. en kvart million kroner og gi plass til det antall geiter som man har i dag. Det nåværende fjøset vil bli overtatt av ku og gris.

-Driftsgrunnlaget må utvides, mener Åse og Helmer. Med kostnadsnivået i jordbruket er det nødvendig å øke inntektene, hvis en skal få endene til å møtes. Lykkes ikke det, blir en henvist til å ta seg annet arbeid ved siden av. Det er ikke så lett når en må være både borte og hjemme.

Helmer har drevet en del med snøbrøyting og tømmerkjøring, og også fra sin tid som anleggsarbeider vet han hvor vanskelig det er å ha to forskjellige jobber.

Når ekteparet Bjørkheim beretter om sin tilværelse på Haugland, er det imidlertid lite klaging og syting.

-Uansett hvordan arbeide en har, så er det ikke noe som er så bra som det en gjør til seg sjøl, er Helmers filosofi.

Å satse på geiter er svært arbeidskrevende. Den årlige produksjonen ligger på gjennomsnitlig 500 kilo pr dyr. For Åse og Helmer er det et alternativ å drive med ku, men det vil bli dårligere betalt. Fjøset som er på Haugland, har ikke installert melkemaskin. Det gjør nok at Åse og Helmer gleder seg til den dagen nyfjøset står ferdig. Skjønt det ser ut til å være problemer med å få godkjent planene.

-Det er gått nesten ett år siden vi varslet jordbrukskontoret uten at fylkeslandsbruksstyret har gjort noe med saken, forteller ekteparet. De håper det likevel snart blir en løsning, og at byggearbeidene kan starte opp til våren. Det blir trolig mer byggeaktivitet i Åses og Helmers omgivelser. Eldstesønnen Helge på 24 år har bebudet at han om ikke så lenge vil ta med seg forloveden og slå seg ned i hjembyda. Med tid og stunder er det meningen at de unge skal overta bruket. Det er nok en ekstra inspirasjonskilde i det daglige arbeidet for de to som har ryddet og bygget opp Haugland til det bruket som det er blitt. Når sønnen kommer hjem igjen, blir det også lettere å få noen fortjente fridager. Det har ikke vært for mange av dem for Åse og Helmer. Riktignok har fellesseter-virksomheten vært til stor hjelp. Arbeidet der er organisert slik at hver av familiene har ansvaret for stellet i seks uker. Men ellers i året er man henvist til å klare seg sjøl, så bistanden fra sønnen og den vordende svigerdattera ser nok brukerne på Haugland fram til.