CARL HENRIK GRØNDAHL: Sjølsagt var det galskap å bygge hotell oppå snaufjellet. Fire timer med hest og kjerre etter å ha blitt rodd over Lågen ved Hundorp. Men de nærmet seg femti, disse karene, var fulle av kraft og tro på framtida og så at jernbanen krøp seg nordover. Nervøse og muskelsvake byfolk var i ferd med å oppdage den helsebringende fjellufta. Kanskje satt de over et glass punsj på Aulestad, Knud Bay på Forr og Bjørnstjerne Bjørnson. Kanskje var det slik det foregikk: -Da er vi enige, du bygger sanatorium på din seter, sa Bjørnson. -Storhaugen sanatorium! sa Knud Bay. -Nja, sa Bjørnson og hevet glasset. -Det må jeg tenke på. Skål! Han tenkte i 10 år og kom tilbake: -Storhaugen er for slapt. Fagerhøi skal det hete!
Vi er i 1882, og Knud Bay bygger et sanatorium rundt ostebua på setra si. Dermed ga han sine etterkommere en solid utfordring. Bay/Bjørnson-idéen holdt til utpå 1920-tallet. Da kom det nye tider. Et hotell vilt avsides uten strøm og uten innlagt vann. Det måtte nesten forfalle, og det gikk nesten galt. I denne boka kan du lese den mangslungne og rikt illustrerte historia om ostebua som ble til en av Norges best besøkte leirskoler.
Kikke og Anne Marie Hovind med forfatteren Carl Henrik Grøndahl (i midten). Foto: Tor Larsen/Dølen
Denne ser eg fram til å sjå og sjølvsagt lesa!
Sendt fra min iPhone
> Den 27. nov. 2013 kl. 19:06 skrev Fron historielag : > > >