fattigdom

I 36 år vandra Anne Heimlaus rundt

Fattigkommisjonen i Fron henta ho heim til Kvikne i 1868 Kvifor er vi så heldige at vi ikkje vart sette inn i verda for 200 år sidan? I 1867 skriv fattigkommisjonen i Oppdal til Fron at Anne Pedersdatter Olstad Skjefteskogen frå Kvikne nå er komen "i aldeles hjelpeløs...

read more

De fattige ble auksjonert bort

ASBJØRN RINGEN: Hjelpetrengende i Fron kunne bli auksjonert bort. De som krevde minst betaling, fikk tilslaget. Fattigstellet var - ved siden av skolen - den viktigste oppgaven kommunene fikk med seg da formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Her handlet det om å yte...

read more

Ugift mor sendt til tukthus

Marit (f. 1814) var "uegnet" da ho stod til konfirmasjon Artiklane til Odd Jan Skriubakken i Fronsbygdin sidan 2013 er særs gode grunnar til å sikre seg alle årgangane. Han har grove djupt og godt og skriv om husmannsplassane på vestsida i Sør-Fron. Artiklane er rike...

read more

Tenestejentene sov mellom båsrekkene

Og tenestegutane løp fra gard til gard på jentejakt Lørdagsfrieri i ordna former. Måleri av C. F. Sundt-Hansen. RAGNAR ØVRELID: Skikken frå gammalt i Fron var at tenarane låg i fjøset. Sokneprest Schiøth meiner i 1743 at det er ein skammeleg skikk som få hedenske land...

read more

Nakne om natta for å spare klærne

Iver I. Syverstuen fortel om 40 m², eitt rom med bord og taburettar På 1950-talet samla Norsk folkemuseum informasjon om korleis det var å vekse opp på ein husmannsplass. Sambygdingar intervjua husmenn og husmannsborn. 29. juni publiserte vi intervjuet med Johan...

read more

Krigen gjorde slutt på fattigdommen

Underleg  - noko godt kom ut av det RAGNAR ØVRELID: Krigsåra gjorde slutt på eitt av dei store problema i Fron: Arbeidsløysa. Og som resultat av det: krigen gjorde også slutt på den verkelege fattigdommen i bygda. Vi har ikke tal på kor mange som var utan arbeid i...

read more

Eit fullstendig eigedomslaust proletariat

Tigginga hadde eit uhyggeleg stort omfang til sine tider på 1800-talet EINAR HOVDHAUGEN: På 1800-talet sprengde folkepresset alle grenser. Bygdesamfunnet stod avmektig når det galdt absorbere folkepresset på ein menneskeverdig måte. Jordlause husmenn, som sit i ei...

read more

Dei måtte sende kona ut på tigging

Fattigdom i Hyttebyen GUNNAR LIEN: I mellomkrigstida var Hyttebyen i Sør-Fron fattigstroket i bygda. Her bodde dei som det sto låkast til med, fattigfolket og lausarbeidarane, i små hus som var lafta av grant tømmer, kalde og trekkfulle. Vi kan vel knapt forstille oss...

read more

Løsaktighet og kvinnelig vanære i Kvam

Hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! EILERT SUNDT I 1851: Det bor mange ytterst fattige folk i Kvam, men hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! Det er ganske forskrekkelige eksempler på løsaktighet og kvinnelig vanære, jeg i dag har...

read more

Måndagsæinne tolte ikkje å bli vaska

Litt av ein kvinnelagnad ODD JAN SKRIUBAKKEN: Måndagsæinne kom til Ospesletta i 1890-åra ein gong. Det eigentlege namnet hennar var Anne Hansdotter. Ho var født uppi Kjorstadkroka, i 1865 budde ho hos bror sin i "Nystuen". Anne var ikkje gift, ho måtte livberge seg...

read more

Nordover for å berge livet

Tre  gutter fra Flåtå gikk 30 mil over Dovre i 1832 - en utrolig livsvilje HANS OLAV LØKKEN: Vi skriver året 1832. Tre smårollinger har forlatt Fron, brødrene Ola (6) og Torgeir (9), samt Tjøstolv (9) fra blant annet husmannsplassen Tofteflaten under Tofte - vel...

read more

– Et under at alt gikk godt

Første skolen i Espedalen - litt av et skolehus PETER MEGRUND: Det første skolehuset jeg husker, var nærmest en gammel rønne  i Vassenden, mørk og utrivelig på alle måter. En eldre, troverdig mann fortalte meg om sine skoledager i dette skolehuset: Vi ble innkvartert...

read more

Det er vondt å bli gammal

Heilt fram til 1930-åra kunne du bli auksjonert bort RAGNAR ØVRELID: Anders Jensen, nå på Rudi, er gammal og ikkje i stand til å hjelpe seg sjølv. Ingen av folket hans vil ta han til seg, og han har ingen livsarvingar. Han har gitt seg under Anders Jonsen Rudi, som...

read more

Ikkje godt å vere barn

Dei fattigaste dreiv omkring og tigga RAGNAR ØVRELID: Over tredelen av folket i Fronsbygdene var barn fram til 1865. Kva skulle foreldra gjere med dei? Korleis skulle dei fattige familiane greie dette? Vi høyrer om barnedrap, om barn som blir utsette i skogen, barn...

read more

Naud i Kvam, men mindre syting

Om fillete, magre kvinnfolk med ungar som skreik HELGE STORMORKEN: Forsorgsbudsjettet i Kvam i 1930-åra kunne berre delvis bøte på nauda. På fleire gardar kunne kvinnfolk med ungar på ryggen gå tvikrokut og skjera korn med sjyru for mindre enn ei krone dagen. Det var...

read more

Harde tak mellom Åa og Sørbygda

HELGE STORMORKEN: Den store verdskrisa i 1920-30 åra gjekk særleg hardt ut over Åa i Kvam. Sjølv om det var fleire frikjøpte husmannsbruk med dyr, gav det ikkje nok til leveleg liv. Arbeid utanom var ikkje lett å få, og utan skilling vart det mangel på mat, klede og...

read more

Folkepresset i grågrenda Skåbu

EINAR HOVDHAUGEN: Det synast som skåbyggingane, i motsetnad til mange andre stader, har hatt eit romsleg syn på busetting i allmenninga. En stad måtte dei plassere folkeoverskottet. Og Skåbu hadde den fordel, framfor bygdene nede i dalen, at jakt og fiske der verkeleg...

read more

Tigging i Fron

RAGNAR ØVRELID: Dei ung gfita seg utan å kunne noko arbeid, dei hadde ikkje samla seg pengar eller klede, og etter eit halvt års ekteskap måtte dei ut og tigge, sidan stele. Foreldrelause barn streifa tiggande omkring. Fattigkommisjonen kritiserte gardbrukarane for å...

read more

Eliten i Fron

RAGNAR ØVRELID: Eit bondearistokrati utvikla seg i bygda i førstninga av 1700-åra, både økonomisk og sosialt. Særleg sør i hovudsoknet vart det mange storgardar. Men vi kan også spore den same typen av elitedanning i Sødorp, kring dei gamle gardane i Ruste, i Kvikne...

read more