Fattigkommisjonen i Fron henta ho heim til Kvikne i 1868 Kvifor er vi så heldige at vi ikkje vart sette inn i verda for 200 år sidan? I 1867 skriv fattigkommisjonen i Oppdal til Fron at Anne Pedersdatter Olstad Skjefteskogen frå Kvikne nå er komen "i aldeles hjelpeløs...
Eg håpte det snart ville kome eit nytt gravøl
Ein barndom på eit av dei dårlegaste bruka i Sødorp OLA KLÅPBAKKEN: Øyakleiva heiter eit lite nedlagd bruk øvst oppe i Sødorp. Dette er barndomsheimen til Magnus Været, og her budde han fram til 1957. Då vart bruket nedlagt og fråflytta. Fredag 28. juni 1929 kom dei...
I Kvikne ringte dei inn jula ein time for tidleg
Historia om husmannen og kyrkjetenaren Torger Flekken I djupsnø og uvêr - det var hit til Kvikne kyrkje han måtte, ringjaren Torger Flekken. Foto: Mittet / Carl Normann ODDGEIR BRUASET: Enno ein gong står Torger Torgersen Flekken her i mørke og dreg. Den største...
De fattige ble auksjonert bort
ASBJØRN RINGEN: Hjelpetrengende i Fron kunne bli auksjonert bort. De som krevde minst betaling, fikk tilslaget. Fattigstellet var - ved siden av skolen - den viktigste oppgaven kommunene fikk med seg da formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Her handlet det om å yte...
Ugift mor sendt til tukthus
Marit (f. 1814) var "uegnet" da ho stod til konfirmasjon Artiklane til Odd Jan Skriubakken i Fronsbygdin sidan 2013 er særs gode grunnar til å sikre seg alle årgangane. Han har grove djupt og godt og skriv om husmannsplassane på vestsida i Sør-Fron. Artiklane er rike...
Tenestejentene sov mellom båsrekkene
Og tenestegutane løp fra gard til gard på jentejakt Lørdagsfrieri i ordna former. Måleri av C. F. Sundt-Hansen. RAGNAR ØVRELID: Skikken frå gammalt i Fron var at tenarane låg i fjøset. Sokneprest Schiøth meiner i 1743 at det er ein skammeleg skikk som få hedenske land...
Nakne om natta for å spare klærne
Iver I. Syverstuen fortel om 40 m², eitt rom med bord og taburettar På 1950-talet samla Norsk folkemuseum informasjon om korleis det var å vekse opp på ein husmannsplass. Sambygdingar intervjua husmenn og husmannsborn. 29. juni publiserte vi intervjuet med Johan...
Krigen gjorde slutt på fattigdommen
Underleg - noko godt kom ut av det RAGNAR ØVRELID: Krigsåra gjorde slutt på eitt av dei store problema i Fron: Arbeidsløysa. Og som resultat av det: krigen gjorde også slutt på den verkelege fattigdommen i bygda. Vi har ikke tal på kor mange som var utan arbeid i...
Eit fullstendig eigedomslaust proletariat
Tigginga hadde eit uhyggeleg stort omfang til sine tider på 1800-talet EINAR HOVDHAUGEN: På 1800-talet sprengde folkepresset alle grenser. Bygdesamfunnet stod avmektig når det galdt absorbere folkepresset på ein menneskeverdig måte. Jordlause husmenn, som sit i ei...
Dei måtte sende kona ut på tigging
Fattigdom i Hyttebyen GUNNAR LIEN: I mellomkrigstida var Hyttebyen i Sør-Fron fattigstroket i bygda. Her bodde dei som det sto låkast til med, fattigfolket og lausarbeidarane, i små hus som var lafta av grant tømmer, kalde og trekkfulle. Vi kan vel knapt forstille oss...
Den fyrste som etablerte seg på Lomoen
Men gutungen Erling Rolstad måtte gå på fattigkontoret HANS ODENRUD: Far til Erling Rolstad gjekk konkurs, og for ein familie var ein konkurs den gongen ei langt meir dramatisk hending enn i dag. Famlien var sett heilt på bar bakke. Dei leigde fyrst eit hus i...
Løsaktighet og kvinnelig vanære i Kvam
Hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! EILERT SUNDT I 1851: Det bor mange ytterst fattige folk i Kvam, men hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! Det er ganske forskrekkelige eksempler på løsaktighet og kvinnelig vanære, jeg i dag har...
Måndagsæinne tolte ikkje å bli vaska
Litt av ein kvinnelagnad ODD JAN SKRIUBAKKEN: Måndagsæinne kom til Ospesletta i 1890-åra ein gong. Det eigentlege namnet hennar var Anne Hansdotter. Ho var født uppi Kjorstadkroka, i 1865 budde ho hos bror sin i "Nystuen". Anne var ikkje gift, ho måtte livberge seg...
Nordover for å berge livet
Tre gutter fra Flåtå gikk 30 mil over Dovre i 1832 - en utrolig livsvilje HANS OLAV LØKKEN: Vi skriver året 1832. Tre smårollinger har forlatt Fron, brødrene Ola (6) og Torgeir (9), samt Tjøstolv (9) fra blant annet husmannsplassen Tofteflaten under Tofte - vel...
– Et under at alt gikk godt
Første skolen i Espedalen - litt av et skolehus PETER MEGRUND: Det første skolehuset jeg husker, var nærmest en gammel rønne i Vassenden, mørk og utrivelig på alle måter. En eldre, troverdig mann fortalte meg om sine skoledager i dette skolehuset: Vi ble innkvartert...
Det er vondt å bli gammal
Heilt fram til 1930-åra kunne du bli auksjonert bort RAGNAR ØVRELID: Anders Jensen, nå på Rudi, er gammal og ikkje i stand til å hjelpe seg sjølv. Ingen av folket hans vil ta han til seg, og han har ingen livsarvingar. Han har gitt seg under Anders Jonsen Rudi, som...
Ikkje godt å vere barn
Dei fattigaste dreiv omkring og tigga RAGNAR ØVRELID: Over tredelen av folket i Fronsbygdene var barn fram til 1865. Kva skulle foreldra gjere med dei? Korleis skulle dei fattige familiane greie dette? Vi høyrer om barnedrap, om barn som blir utsette i skogen, barn...
Naud i Kvam, men mindre syting
Om fillete, magre kvinnfolk med ungar som skreik HELGE STORMORKEN: Forsorgsbudsjettet i Kvam i 1930-åra kunne berre delvis bøte på nauda. På fleire gardar kunne kvinnfolk med ungar på ryggen gå tvikrokut og skjera korn med sjyru for mindre enn ei krone dagen. Det var...
Harde tak mellom Åa og Sørbygda
HELGE STORMORKEN: Den store verdskrisa i 1920-30 åra gjekk særleg hardt ut over Åa i Kvam. Sjølv om det var fleire frikjøpte husmannsbruk med dyr, gav det ikkje nok til leveleg liv. Arbeid utanom var ikkje lett å få, og utan skilling vart det mangel på mat, klede og...
Allernaadigste Konge, hav medlidenhed med os!
OLA MORKEN: Angående sunnhetstilstanden i Fron i gamle dager, kom jeg over følgende, satt sammen av flere brev i det Danske Kanselli, fra mai 1773, der flere "med Venerisk Sygdom befængte", søker om fri kur på Salvation Huuset i Christiania: Vi undertegnede fattige...
Folkepresset i grågrenda Skåbu
EINAR HOVDHAUGEN: Det synast som skåbyggingane, i motsetnad til mange andre stader, har hatt eit romsleg syn på busetting i allmenninga. En stad måtte dei plassere folkeoverskottet. Og Skåbu hadde den fordel, framfor bygdene nede i dalen, at jakt og fiske der verkeleg...
Tigging i Fron
RAGNAR ØVRELID: Dei ung gfita seg utan å kunne noko arbeid, dei hadde ikkje samla seg pengar eller klede, og etter eit halvt års ekteskap måtte dei ut og tigge, sidan stele. Foreldrelause barn streifa tiggande omkring. Fattigkommisjonen kritiserte gardbrukarane for å...
Eliten i Fron
RAGNAR ØVRELID: Eit bondearistokrati utvikla seg i bygda i førstninga av 1700-åra, både økonomisk og sosialt. Særleg sør i hovudsoknet vart det mange storgardar. Men vi kan også spore den same typen av elitedanning i Sødorp, kring dei gamle gardane i Ruste, i Kvikne...
Husmannsguten frå Kvikne som skar brennevinsdonken
IVAR KLEIVEN: Ein husmannsgut frå Fron kom til å vinne seg eit bra namn som treskjerar og bilethoggar. Han heitte Ola Jakopsson Laulo og er fødd på ein plass Espe under Vistad i Kvikne. Far hans døde da Ola var 8 år, og mora må ha reist til Oslo og slite seg igjennom...