Nord-Fron bibliotek onsdag 5. mars kl. 19

Nord-Fron bibliotek onsdag 5. mars kl. 19

NAZISME: I siste utgåve av Årbok for Gudbrandsdalen skriv Egil Ulateig ein lengre artikkel om nazisten, rektoren og dølen Johs. Myhren (1915-2011) frå Harpefoss i Sør-Fron. Johs. var aktiv nazist under krigen som stabsleiar for Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. I 1959...

read more

Rønnaug Sagboden

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=X8OgM4tLBpc] Bakkestugu i Skåbu var den siste husmannsplassen i Nord-Fron. Her levde Rønnaug Sagboden aleine halve livet sitt. Per Ottesen skreiv ein artikkel om ho i Fronsbygdin 2011. I 1992 var ho å sjå på Norge Rundt.

read more

Den store dugnaden

CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan seie mykje rart og sikkert mykje kritisk om Facebook. Men vi kan vel gå ut frå at noko Mark Zuckerberg ikkje tenkte på da han lanserte Facebook 20 år gammal i 2004, var at han gav lokalhistorisk faktainnsamling ei storarta gåve. Fjesboka...

read more

Heidningane i Skåbu

OLE CHR. RISDAL I samband med innføringa av konfirmasjonen i 1736, vart det sett fart i leseopplæringa og folkeopplysninga i Noreg. Men det skulle gå lang tid før ein fekk  omvendt alle heidningar. Det var som regel prestane som hadde denne utakksame oppgåva. Her i...

read more

Historisk sus på historisk grunn

Ole Christian Risdal: Hundorp var eit naturleg val da professor Tore Pryser skulle halde foredrag om 1814. Her er det mange som har markert seg på ulike vis opp gjennom historia. Måndag kveld fekk vi høyre om gudbrandsdølar som på kvar sin måte markerte seg i samband...

read more

Kva skjedde i Fron i 1814?

Måndag førstkommande, 9. desember kl 18.30, får du vite mykje om det på Dale-Gudbrands gard. Tore Pryser fortel om Oppland og 1814 med særskild vekt på hendingar i Midtdalen. Han har skrive boka 1814 i Oppland: Bønder, øvrighet og soldater,  der han legg vekt på å sjå...

read more

Ostebua som ble skole

CARL HENRIK GRØNDAHL: Sjølsagt var det galskap å bygge hotell oppå snaufjellet. Fire timer med hest og kjerre etter å ha blitt rodd over Lågen ved Hundorp. Men de nærmet seg femti, disse karene, var fulle av kraft og tro på framtida og så at jernbanen krøp seg...

read more

Sverre Brenden og kodenamn ”Achilles”

PER ÅSMUNDSTAD:  Det var ein stor dag for Sverre Brenden da han kom heim til Vinstra den 17. mai 1945, smålåten som han var, fekk dei ikkje mykje ut av han om alle strabasane han var igjennom. Han gjorde sitt som ei plikt mot landet og folket. Enkja hans, Gerd Ingrid,...

read more

Da var det at det small

ANTON LILLESETER (frå heimesida til Heidal historielag): Det fannst - og finnst - menneskje som ein berre må beundre for eit ukueleg pågangsmot og evne til alltid å sjå det ljose i alle situasjonar. Eit slikt var Anders Lysgård. Han vil verta hugsa som ein av desse...

read more

Slekta frå Søre Kampesæter

GUNVOR SÆTHER BRÆKKE: Som etterkomar etter farfar Erland O. Sæther, fødd i søre Kampesæter i 1858, har eg nærast kjent eit ansvar for at historia om slekta, garden og hotellet ikkje må bli gløymd. Nå er det blitt bok. Med Sigmund Hernæs som lærar i storskulen i Skåbu...

read more

Brent bankbok

ASBJØRN RINGEN: Sverre Sætre var en av mange kvamværer som ble husløse da kampene raste i slutten av april 1940. Huset han og familien leide av Oddmar Røssum, var av de 70 bygningene i Kvam som brant ned. I likhet med flere andre familier søkte de tilflukt på setra...

read more

Knut Kvidaland og Sør Fron kyrkje

RASMUS STAURI: Tidlegare sokneprest Knut Kvidaland i Sør-Fron døydde brått  på ei tenestereise til Bangladesh nyleg. Les minneord. Han vart berre 52 år. Familien reiste frå Sør-Fron i 2009, men kom ofte attende til bygda på besøk. Knut og kona Berit og dei tre gutane...

read more

Karl Engum

ASTRID GRENDSTAD: Hei. Flott side som Historielaget i Fron har. Mitt navn er Astrid Grendstad og bor ved Målsjøen i Klæbu. Min tippoldefar var Karl Engum, sønn av Johan Engum som kom til Hyttfossen Sagbruk i Klæbu en gang på 1880 tallet for å arbeide der. Han bygde...

read more

Sprek kar!

Nokon som tar på seg slektskap til denne karen med grammofon og litt brennevin og meire til?

read more

Stemnepause

RAGNAR ØVRELID: Dei første Per Gynt-stemna i 1928 og 1932 var svært personavhengige. Dei kvilte for ein stor del på entusiasme, initiativ, kontaktnett og organiseringsevner hos Pål Kluften. Kanskje gikk han trøtt, kanskje hadde han ikkje tid og råd til å ofre seg for...

read more

Om Peer og Per

RAGNAR ØVRELID: Ibsen gav sin Peer to e-ar, fordi han etter regelen brukte ein ekstra e når vokalen var lang. Ibsens Peer er grei nok, han er diktarens eigen skapning, i mangt bygd på Goethes Faust, og på lokale tradisjonar og skrøner frå Gudbrandsdalen. Den lokale ...

read more

Raudost-Anne

Slik såg ho ut, Anne Hov, som oppfann raudosten. Wikipedia: "Det er budeia Anne Hov fra Gudbrandsdalen som får æren av produktutviklingen. Oppfinnelsen med å tilsette fløte eller rømme til avkoket av myse, og dermed å ha skapt feitost, skriver seg etter sigende fra da...

read more

Stortings-Per

PER OTTESEN: «Du veit eg hadde kneskjelven, så det var lenge før eg torde gå på talarstolen», smiler Per Mellesmo på spørsmål om han hugsar første gongen han tala i Stortinget. Og «Stortings-Per», som sambygdingar omtala han medan han sat på Tinget, legg til at å gå...

read more

På fiske i Alaska

ODD KJORSTAD: Mange frøningar har for stuttare eller lengre tid arbeidd langt frå heimbygda. Mest kjent er kvalfangst i sør, men denne vesle artikkelen fortel om fiske etter laks i Alaska nokre år etter krigen.  Dei fleste av oss, både jenter og gutar, har nok...

read more

Loading