– Alltid sentrum i Nedregate

– Alltid sentrum i Nedregate

Også ordførerere kan ta feil GogLT 1. juni 1988: - Det er ingen fare for at Nedregate ikke skal forbli en handlegate. Mitt inntrykk er at det nå skjer en forskyvning og omgruppering, sier ordfører Gunnar T. Stenseng i Nord-Fron kommune. Han tror at sentrum på Vinstra...

read more

Vardane brenn!

TOR ILE: I Fron var det fem krigsvardar: På Steigskampen, ved Kjorstad på Skuteil'n, ovanfor Sandbu i Ruste, på Forbrigdskampen og på fjellet mellom Kvam og Heidal. I lange fredsbolkar kom vardane noko til nedfalls, men i utrygge tider laut dei vera i orden. Under...

read more

Brudeferd i 1903 med Iverstugun

Brudeferder ser ein frå tid til anna bilete av, men dei fleste er ikkje ekte. Det er dette, og det er teke så langt att i tida som i 1903 og syner brudefølgjet til Mari Jegersletten frå Tverrbyda og Petter Nordlien frå Kvam. Den gongen var ikkje vegen bygd gjennom...

read more

Sanninga om skottetoget

RAGNAR ØVRELID: Som rimelig er, har det utvikla seg ei rad med meir eller mindre pålitande segner omkring skottetoget i 1612. Sinclair har av ein eller annan grunn blitt gjort til sjef for skottane, truleg fordi han vart skoten. Historiene om tømmervelta ved Kringen...

read more

Han gjøla henne fast på sleden

KNUT FOSSEHAGEN: Ein gong skulle eit eldre ektepar vere på Kristensetra utover seinhausten og vinteren. Det hadde kome ein god del snø, og det var svært så kaldt. Dei to budde på Kristofferhaugen, det vi i dag kallar Nørdre Ringstad. Kanskje var dei venta heimatt til...

read more
Støtt så godt å kome innpå fjellet

Støtt så godt å kome innpå fjellet

MARGIT LYKKJOM OG ANTON LØKKEN: Kyrne hadde vore bundne til båsen heile vinteren og visste godt kva som skulle skje, når det lei så langt at seterreisa nærma seg. Dei hadde i lang tid kjent lufta av groe og grønt gras, blomar og blømande hegg gjennom dei opne glasa i...

read more

Kvardagen etter kampane

RAGNAR ØVRELID: Det var vonde tider i Fron i slutten av april og utover i mai 1940. Tyske soldatar slo seg ned på gardar  og opne stader med alt utstyret sitt og fyrte og kokte så uforsiktig på feltkjøkkena sine nær husvegger at folk vart livredde. Over heile Fron var...

read more

Fløytarunge var vel så bra

HELGE STORMORKEN: Ei av dei store hendingane var fløytinga. Fløytarane var heltar og beundra for vågemot og evne til å ta seg fram frå stokk til stokk i farleg vatn med hakane sine. Med svarte hattar, fyre opp skikkelege bål, drikke råe egg og andre påfunn, nørte dei...

read more

Kvifor er det så mange vekependlarar ?

RAGNAR ØVRELID: For det første er et mangel på arbeidsplassar, eller høvelege arbeidsplassar i Fron. Slik er det i dei andre kommunane i dalen ôg, og slik har det vore sidan jordbruket vart mekanisert frå 1950-talet. Men Fron står kanskje likevel i ein særstilling....

read more

Historia om Bøygen Camping

RAGNAR ØVRELID: På Øygardstugu i svingen rett nord for Vinstra hadde den på mange område aktive Lina Olsen eit lite bruk. I dei første etterkrigsåra registrerte ho at stadig fleire slo opp teltet sitt ved bruket. Ho såg ei inntekstkjelde i dette, sette opp ein utedo...

read more

Vogner med sau på Grefsen

RAGNAR ØVRELID: Under krigen og i åra etter gikk det stadig meir slakt frå Fron til Fellesslakteriet i Oslo. Problemer med desse sendingane var at dei måtte ordnast i fellesskap. Produsentane måtte vente til dei kunne sende ei full jernbanevogn med dyr. Fordi...

read more

Medan vi ventar på nye E6

RAGNAR ØVRELID: Skikkeleg køyreveg gjennom dalen kom ikkje før i 1850- og 1860-åra. Reisene sørover og nordover frå Fron gjekk framleis helst med slede på isen om vinteren. Elles måtte dei gjerne kløyvje. Kongevegen frå slutten av 1600-åra var knapt køyrande. Ein...

read more

Telefon? Nei takk.

RAGNAR ØVRELID: I 1893 fekk fronsbygdene lokaltelefon. Det gjekk ikkje så fort å få folk til å ta telefonen i bruk. I 1895 kom det henstilling frå Ringebu og Fron telefonselskab om at Nordre Fron kommune burde teikne seg som abonnent. Kommunestyret ville ikkje:...

read more

Fron over heile verda

PER SCHAANNING: Hei, jeg følger med så godt det lar seg gjøre herfra Taiwan, hvor jeg har vært bosatt siden midten av 1990 tallet, dette med unntak av fire år også innen shipping business mellom 1999 og 2002 ut fra Melbourne Australia. Etablerte deretter eget firma ut...

read more

Allernaadigste Konge, hav medlidenhed med os!

OLA MORKEN: Angående sunnhetstilstanden i Fron i gamle dager, kom jeg over følgende, satt sammen av flere brev i det Danske Kanselli, fra mai 1773,  der flere "med Venerisk Sygdom befængte", søker om fri kur på Salvation Huuset i Christiania: Vi undertegnede fattige...

read more

Dei revolusjonerande amerikabreva

EINAR HOVDHAUGEN: På mange måtar var amerikabreva revolusjonerande lesnad. Dei fortel om eit ungt tradisjonslaust samfunn, der kvar var sin eigen lykkes smed, der berre eins eige dugleik talde, der gardmannsonen og husmansonen levde side om side som gode grannar og...

read more

Husmannsguten som berga Veikle

IVAR KLEIVEN: Knut Veikle var ein husmannsgut frå ein plass under Kjørøm som heitte Gamelsletta. Da han nådde soldatåra, var han ein kar som heldt sine 3 alner på høgd, framifrå velvaksen og ein utskjølt staut og vakker ungdom, og derfor vart han skrive til...

read more

Bruer i Fron: Harpebrua

RAGNAR ØVRELID:  Harpebrua har stått der uten lange avbrot til i dag. Når all annan overfart var stengd, var det den å stole på. Vi høyrer om brua i 1633, da gardane i Rysland vart usamde om vedlikehaldet. I 1790 let bygda byggmeister Jehans Korpberget sette opp ei ny...

read more

Folk i Kvam får hente presten sjølv!

Når nye E6 tar form gjennom Fron, kan det vera godt å ha litt perspektiv og lesa det RAGNAR ØVRELID skriv: Skyssplikta var den verste. Frå dei eldste tider hadde bøndene hatt plikt til å skysse kongen og hans folk. Klager over dette høyrer vi om alt i 1400- og...

read more

Bruer i Fron: Sundbrua

RAGNAR ØVRELID:  Sundbrua ved Vinstra er den andre gamlebrua i Fron - saman med Harpebrua. Ved sundet er anlagt en bro over Laugen-elv på almen bekostning, Sundbroen kallet, betår av 11 stenkar skreiv presten Hiorthøy i 1781. Få år etter, i 1789, strauk Sundbrua med i...

read more

En gjestfri enke på Vik

OLA MORKEN kommentar til De er ikke uhøflige på Oden: Det kan synes som om de offisielle skyss-stasjonene på 1800 tallet ikke var særlig turistvennlige i forhold til dagens overnattingssteder. Privat derimot kunne oppvartningen være kostelig, som her i Kvam. 14 år...

read more

De er ikke uhøflige på Oden

W. M. WILLIAMS 1850: Utsikten fra vinduene her i Oden skyss-stasjon er storartet. Det er en god og stor stasjon, men litt forvirrende for en engelskmann, som har sine egne begreper om hoteller, for her er ingen ringeklokke, ingen oppvartere, ingen tjenere. Som de...

read more

Jukulkula

På solsia synnafor Ny-Sambu — Nord-Fron — blir det om vinteren ei ofseleg stor sveilkule uppi li'n i ei dokk. Denne kula ligg slik til at sola ikkje kjem til der før seint på dagen, og ho held seg lenge utover våren. På Bre'e såg på denne kula når Øyangsvatnet var...

read more

Sveltihelkjerra

MARGIT LYKKJOM FORTEL TIL ANTON LØKKEN: Mjølkebilen tok til å kjøre på setra i Sødorp i 1928. Da vart det brått slutt på ysting og kinning. Det vart messom meir matlaust på seter'n au. Eg hugsar eldre folk kalla mjølkebilen sveltihelkjerra. Men det vart i alle fall...

read more

Storfremmon i Kvam

[youtube=http://youtu.be/zTPZOQ55U9o] Alle som reiser gjennom Gudbrandsdalen, må innom Kvam sentrum anten dei vil det eller ei. Slik har det støtt vore. Men om få år og i all overskodeleg framtid blir heimbygda mi liggjande utanom storvegen, nesten som i ei bakevje,...

read more

Jegerlarven i Skodalsåa

Jegerlarven er montert som utendørs skulpturprosjekt langs kulturminnestien ved Skodalsåa. Arrangør: Skodalsåas venner. Her vil skulpturen fungere både som utkikkspunkt, kunst i landskapet og overnattingstilbud for publikum og turgåere. Som tidligere konstruksjoner av...

read more

Det Qvambske Compagnie Destrect

"Militært Vei-cart over Det Oplanske Infanterie-Regiments 2den Nationale Batalion, Det Qvambske Compagnie Destrect. Cartet er som befalet tegnet efter Øÿe-Maal Aaret 1805 af P L Stiboldt. Compagniets heele Længde i alt 6 mil 5625 alen". Den som er interessert i gamle...

read more

Hvor sto Rolstad-loftet?

Ivar Kleiven fortel at etter folkesagnet stod det to munkeklostre i Fron i medelalderen, det eine på Grytting og det andre på Rolstad. Om desse husa finst det ikkje noko i gamle fornbrev, men både Gerhard Schjøning og presten Hjorthøy fortel om dei, og den gamle...

read more

Loading