Pål Kluften om "de velhavendes folkevittighet" PÅL KLUFTEN: Ved Kongeveien mellem Sør-Fron kirke og Hundorp er et strøk som før i tiden kaltes "Hyttebyen". Navnet var selvsagt et klengenavn, fordi her var mange små stuer samlet, noen uten og andre med en liten...
Språkgeniet frå Storsteinurda
Rolf Uhlen voks opp hos bestemora og vart konduktør i NSB Her, i Storsteinurda ved riksvegen sør for Brekka voks språkgeniet Rolf Alfred Uhlen opp hos bestemora. Foto: Paul Henrik Hage. Om vinteren på Laugen gjekk det hesterekkjer på isen. Dei skulle til Loholkvenna...
Kva tyder avrå’e? Ha’leg? Mjoge? Såmy?
Her finn du ord som Ivar Kleiven nytta i Fronsbygdin 1930 Dette innlegget er for dei som verkeleg har sans for språk og fronsmålet spesielt. Det er ein artikkel på høgt fagleg nivå av professor Andreas Bjørkum med ei ordliste over det språket Ivar Kleiven nytta i...
Namn i Fron: Brekka
Stor bakke BRIT NILSEN: Grenda Brekka på austsida av Laugen mellom Vinstra og Kvam har eit namn som kjem av det gamalnorske ordet brekka, med tydinga "stor bakke". Dette høver godt på det bratte terrenget her. Brekke er brukt i stadnamn i heile landet og i Norden...
Namn i Fron: Kollo
Den mørke, svarte BRIT NILSEN: Kollo er både eit gards- og grendenamn på grenda mellom Kvam og Sjoa. Vi kjenner namnet første gongen nedskrive frå 1668, Koelen. Dette namnet er laga av gamalnorsk kol, trekol, slik vi brukar det også i dag. Forskarane meiner namnet...
Namn i Fron: Vinstra
Den som går i krok og slyng? BRIT NILSEN: Elve- og vatnnamnet Vinstra har ôg gitt namn til stasjonsbyen Vinstra. Det fleste forskarar har tolka namnet som "den venstre", fordi elva ligg på venstre sida av hovuddalføret når ein fer oppover dalen. I en artikkel frå 1978...
Namn i Fron: Frya
Frå Skumsjøen? [youtube=http://youtu.be/AQuiXsm2RtY] BRIT NILSEN: Elva Frya renn frå Furusjøen på Kvamsfjellet og ned i Laugen ved grenda Frya lengst sør i Sør-Fron. Det er altså ei elv som har gitt namnet til grenda, noko som er svært vanleg. Forskarane har ulike syn...
Namn i Fron: Tofte
Kan vere frå før Svartedauen BRIT NILSEN: Toftgrenda eller Toftgardane ligg på vestsida av Laugen, øvst i Nørdre Lia. Det eldste skriftlege belegget vi har for namnet på Toftgardane, er frå 1318, a Tomtom. I seinare skriftlege kjelder er namnet skrive med ft, som i...
Namn i Fron: Kvam
Ein avkrok? Kvam. Tre Klomstad-gårder, to Lillejevne-gårder, begge er i dag lagt under Klevstad. Gudbrandsdalslågen. Leinebakkene bak. Kvam kirke bak. BRIT NILSEN: Kvam er truleg opphavleg eit bygdenamn på bygda mellom Brekka i sør og Kollo i nord. Tydinga av...
Namn i Fron: Fron
Eit svært gamalt og sjeldan namn BRIT NILSEN: Fron er i dag brukt på nabokommunane Sør-Fron og Nord-Fron. Fram til 1850 var Fron eitt herad og prestegjeld. Fron er eit svært gamalt namn, og det finst ikkje nokon annan stad i landet. Den eldste skriftlege kjelda for...
Namn i Fron: Gardsnamn
Dei eldste i hele Gudbrandsdalen? RAGNAR ØVRELID: Historikarane reknar med at dei eldste gardane er dei som har usamansett naturnamn. I Fron skulle da gardar som Steig, Grov, og kanskje Dalsegg og Ulberg vere blant dei eldste. Like gamle kan namn med dativform vere:...
Namn i Fron: Baukholgrenda
Jordras har lage ei stripe i lendet? BRIT NILSEN: Denne grenda, der Baukholsgardane ligg, er nemnt i Aslak Bolts jordebok (1430-1440). Der vart namnet skrive Baukaall. Sisteleddet i namnet er gamalnorsk áll, som vart brukt om ei djup renne i vatn, og om ei stripe med...
Namn i Fron: Bredeveien
Stor ferdsel over isen BRIT NILSEN: Bredeveien, som skrivemåten er, er namnet på eit bruk og på eit område som ligg rundt Fron Ysteri. Ei tid var det også namnet på eit postopneri og ein stoppestad for jernbanen. Opphavleg har dette området vore utmark for gardane i...
Namn i Fron: Kvikne
Fare for jordras BRIT NILSEN: Namnet på bygda Kvikne i Vinstradalen er eit gammalt namn, og det finst skriftleg belagt i 1432, a Kviknom. Namnet er elles berre kjent som bygde- og gardsnamn frå Sør-Trøndelag. Kvikne i Nord-Fron har nok opphavleg vore eit...
Namn i Fron: Skurdal
Ei elv som grev seg djupt ned http://youtu.be/QY27xriKbag BRIT NILSEN: Gardane og grenda Skurdal ligg på vestsida av Laugen ved Harpefoss. Det eldste skriftlege belegget vi har for namnet er Skorildall frå 1520. Det er denne skrivemåten forskarane byggjer på når dei...
Namn i Fron: Ola og Mari
Ute etter gode, men lite brukte namn? "Det er ein Ola og ei Mari og brone merra på kvar ein gard", heitte det frå gammalt. I Kvikne frå 1801 til 1920 var Marit/Mari det klart mest brukte kvinnenamnet, dernest Anne og Rønnaug. mens Ole/Ola var utan konkurranse som...
Namn i Fron: Dei frodige fjellområda
Mykje næringsdrift i fjellet i gamal tid TORMOD STAURI: Namn på vatn og elvar i Fronsfjellet er frå norrøn og urnordisk tid. Når ein veit kor frodige dei nære fjellområda til Fronsbygda er, med ein vokstersesong frå mai til ut september, er det berre å vente at desse...
Namn i Fron: Husmannsplassane
Mange har nedsettande eller ironiske namn RAGNAR ØVRELID: Kvar fekk husmennene rydde? Namna på plassane kan seie oss litt om det: Lykkja tyder inngjerda jordstykke, slåtteland i nærleiken av garden, som Forrløkken, Sandbuløkken, Engumslykkja. Det same tyder namn med...
Namn i Fron: Skåbu
Frå eit ukjend mannsnamn Skadi? BRIT NILSEN: Namnet på garden og fjellbygda Skåbu er skriftleg belagt frå 1508, då skrive Skadebw. På gamalnorsk var namnet Skadabu. Førsteleddet i namnet er gamalnorsk skadi. Skada- er elles førsteleddet i fleire gardsnamn i Norge....
Namn i Fron: Sorperoa
Skulle hatt eit penare namn? -Eg veit at Kvammen skreiv i skulesoga at det skulle koma av ei ro der sorpet vart samla. Seier Lodvar Larsen. Han fortel at ei slik ro oftast var bak hoggestabben. Der vart flis og smårask sopt saman. Lokalhistorikaren Eivind Budsberg...
Namn i Fron: Rysland
Eldgammalt, men tydinga og opphav kjenner vi ikkje BRIT NILSEN: Rysland er namnet på grenda som ligg mellom elva Augla og grensa til Sødorp, og mange store gardar som Kjorstad, Grytting, Rolstad og Tåkåstad høyrer til denne grenda. Ingen av dei store...
Namn i Fron: Hundorp
Har det med "godt fiske" å gjere? BRIT NILSEN: Gardsnamnet Hundorp er eit svært sjeldan namn som har opphavet sitt langt tilbake i førhistorisk tid. På 1900-talet fekk gardsnamnet ei utvida tydning som er uhistorisk. Hundorp er nemnt alt i Soga om Olav den heilage....
Namn i Fron: Sødorp
Langt eldre enn vikingetida BRIT NILSEN: Sødorpbygda ligg på austsida av Laugen og går frå grensa til Sør-Fron og nordover til stasjonsbyen Vinstra, som ligg på mykje av den gamle jorda til Sødorp-gardane. Truleg var namnet brukt også om Byregardane før stasjonsbyen...
Jula er best på frøning
Flotte omgivelser, fjernt fra storbyens mas og jag https://youtu.be/z5Lb85JcZcE På utallige oppfordringar: Her kjem heimesida sitt svar på Grevinnen og hovmesteren i NRK: Dølamålet setter folk i stemning, melder GD. Det er ikke tilfeldig at handlinga i flere av...
Sigurd Haraldseid, skule-, mål- og motstandsmann
Foredrag i Gammelbanken 24. april kl 19 Onsdag 24. april kl 19.00 vil sonen Olav Haraldseid fortelja om den allsidige livshistoria til denne aktive mannen. Møtet vil vera i Gammelbanken på Vinstra. På møtet blir det også litt allsong og musikkinnslag ved medlemar frå...
Nei til Hundorp!
På tide å få til rett namnebruk i Sør-Fron G.H. I GUDBRANDSDØLEN 4.9.1986: Eg veit ikkje når det har vorte kutyme å utvide bruken av namnet Hundorp til å gjelde eit større område enn garden Hundorp. Men sidan kommuneadministrasjonen og posthuset ikkje ligg på grunnen...
Den halvt kongelege garden Tofte
Gustav Fröding fortel om litt av ei ferd i Fron vestfjell Den svenske diktaren Gustav Fröding (1860-1911) budde i Noreg i fleire år på starten av 1890-talet og vandra gjennom Fron vestfjell. Ein stor lyrikar, men han hadde psykiske problem og sleit med alkoholisme....
Flott kulturkveld og velfortent målpris!
Tekst og foto: Geir Teigøyen, GD: Det er ti år sidan Fron mållag sist delte ut målpris, og under ein kulturkveld i Ruste bygdahus nyleg, vart pensjonert lærar, ordførar og skule- og kultursjef Asbjørn Myrvang (85) frå Harpefoss overrekt prisen av Rasmus Stauri. ...
Professoren som vart vill i Sorperoa
Forfedrane våre var flinke til å finna høviske namn over alt EIVIND BUDSBERG: I dei siste åra har det både ein gong og to gonger vori ymta frampå om at grenda Sorperoa skulle hatt seg eit penare namn. Einskilde trur namnet kjem av noko mindreverdig. Som ventande vart...
Eit levande rom på Hundorp
https://youtu.be/rGfsj9YouPU I det nye rommet Mimes brunn på Hundorp kan alle sette seg rundt eit bord og tenkje og trivjast og oppleva den rike skulehistoria. Måndag 10. oktober vart det nye møte- og dokumentasjonsrommet på Dale-Gudbrands gard opna. Her er GDs...
Spennande gardshistorie på mange vis
På Vik i Kvam i fjor, Heggerud på Harpefoss neste veke http://www.youtube.com/watch?v=DreJJotQ_74 Tirsdag 6. september kl 18 kan du få med deg gardshistoria og mykje anna på Heggerud gard på Harpefoss. Konsert blir det ikkje, men mykje anna godt. Her kan du bli med...
Tenk deg at du gjekk på skulen i 1830
Du lærte nok ikkje stort TORE FEVOLDEN: Fyrst i 1860-åra kom dei fyrste faste skulehusa i Fron, og inntil da måtte undervisninga skje rundt på gardane. Bøndene hadde pålegg om å halde læraren med mat og hus og elevane med ei skulestugu, eit klasserom. Dette gjekk på...
Gardshistorie og konsert
CARL HENRIK GRØNDAHL: Storhending på Vik i Kvam søndag 30.8. kl 13: Lokalhistorie på ein ny måte. Konsert og gardshistorie. Med Jon Faukstad, Andreas Bjørkås og Rasmus Stauri. Vik var i si tid eit lite bygdesentrum. Skysstasjon frå 1600- til 1800-talet. Eit soverom...
Å bli utlevert som tosk for heile verda!
´N Ibsen tente se rik på me, men tru ru at e fekk nytte tå ri? Odd Kjorstad skreiv prolog til Per Gynt-stemnet i 1972 og framførte dette på seterstemnet på Fryvollen i Sødorpfjellet: «Det æ oventa å sjå så my folk frampå her, for det meste æ ræ tomt i annakårt sæl. E...
Diktarane på folkehøgskulen
RASMUS STAURI: Der folk møtest, blir det også historier. Folkehøgskulen på Kvam og på Hundorp var i drift i åra 1902-1987. Frå starten i Kvam i 1902 fram til 1970-talet var brevet den vanlege kommunikasjonsforma mellom styrarfolka og verda utanom. Her er nu influensa...
Hvor mange kalverumper mellom himmel og jord?
IVAR KLEIVEN: Lars Dalshaugen var ein dugeleg og gløgg skyttar, stor, staut og røssleg. Han hadde ord på seg for å ha svarteboka og kunne kverve synet på folk. Somme sa han hadde tatt alterbrødet ut av munnen og skote gjennom det. Lars Dalshaugen var skomakar og dreiv...
Kvamshumoren
HÅKON SVEEN: «Eg skal fortelja ei kvamshistorie.» Dei fleste som har vore på kurs, seminar eller i festlege lag, kjenner seg vel att? Neste same kor du er, vil du oppleve at ein eller annan i forsamlinga tek ordet og startar slik. Utanfor distriktet følgjer så ein...
-Personlege opplevingar står i førarsetet
Har du sikra deg Fronsbygdin 2014? Boka får mykje ros og kan bli utseld. -Personlege opplevingar står i førarsetet, og med eitt blir historia levande, skriv Dølen. Her er innhaldet: Kvams eigen eidsvollsmann av Arild Teigen: Berre to gudbrandsdølar møtte på Eidsvoll...
-Historia blir levande
Fronsbygdin 2014 maktar på ein heilt annan måte også å fengje ein yngre generasjon av lesarar enn det som sume gonger har vore tilfelle, skriv redaktør Bjørn Sletten i Dølen. Årsaka er at fleire av artiklane denne gongen strekkjer seg i tid fram til våre eigne dagar....
Vin og heim i Fron
IVAR KLEIVEN: Fron har støtt vore helde for den beste bygda i Gudbrandsdalen og blomen mellom dei, inga bygd har så mykje god og vokstom jord, og dei meste av grendene ligg godt og lugumt til, og derfor har Fron frå langt atti medelalderen vore ei sterk bygd med...
GD: Klar med Fronsbygdin
Boka er klar. Den 11. Frondbygdin-boka i rekken. Redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørene Rasmus Stauri og Per Ottesen blar i den rykende ferske boka. De er fornøyd med resultatet, skriver GD.
Megaarden, Espeland og Grytting
http://youtu.be/jSmShBkn160 Fleire gode grunnar til å kjøpe Fronsbygdin 2014. Her kan du sjå Gard Espeland fortelje om Gamle segn og soger frå Skåbu av Georg Megaarden, Da det vart sleppt yngel i Fossåa av Gard Espeland og Innmarksnamn på Tåkåstadgardane av Sigurd...
Namn i Fron: Lia
BRIT NILSEN: Grenda Lia på vestsida av Laugen går frå Ringebugrensa til Skodalsgrenda, og namnet er laga av naturgrunnordet li, som altså betyr "skråning i fjellsida, oftast skogkledd." Vanlegvis er slike mykje brukte naturgrunnord samansette for å peike dei tydlegare...
Kan du fronsmålet? Svar:
Furulus er a: Barkebille. b. Fuglekongen. c: Ekornunge. Spikjitet er a: Liten, mager unge. b: Kjøttmeis. c: Fleskebille. Gulskurv er a. Gulsporv. b: Modent korn. c: Løvetann. Mølluksè er a: Larve. b: Møkkete okse. c: Tordivel Gåløye er a: Døgnflue. b: Blåfiol. c:...
Kan du fronsmålet?
ODD MIDTLIEN: Kva er rett? Furulus er a: Barkebille. b. Fuglekongen. c: Ekornunge. Spikjitet er a: Liten, mager unge. b: Kjøttmeis. c: Fleskebille. Gulskurv er a. Gulsporv. b: Modent korn. c: Løvetann. Mølluksè er a: Larve. b: Møkkete okse. c: Tordivel Gåløye er a:...
Ord for dagen
Nå vart det stilt, sa Skrukken, han baud fram kjerringa si på auksjon. Ingen veit kva ein har før ein skal til å flytta, sa kjerringa, ho stappa det ho hadde i ei hosolegg. Ein skulle ha tri kjærestar, sa jenta, for om ein sturter og ein furter, har ein enda att ein....
Meheinkjehågån og Smikop
PER ÅSMUNDSTAD: Namna Meheinkjehågån og Smikopp, ofte skrivi Smikop, finst truleg berre i Kvikne. Å smikke opp ei stugu skal vera opphavet til Smikop, og meheinkje er eit anna namn på mygg. Kva med den longe nedlagde plassen Bendas under Åsmundstad? Det blir sagt at...
Han hjelpte Peer finne frøningen i seg
RASMUS STAURI: Gunnar Jenshus hjelpte Peer Gynt til å finne att frøningen i seg. Utan dette nybrottsarbeidet er det nok meir tvilsamt om vårt nasjonaldrama fekk kle seg i bygdemålet under Peer Gynt-stemnet. Fronsmålet og folkeleg språkbruk fekk prestisje. Gunnar...
Språk-dugnad
Keinn vera både luggumt og tyle` å ha det løle. Sårpeskålv. Du fe itte hælle på så'u oheppe é på hålkun! Nå er det målføredugnad på Facebook-sida til Fron Mållag. Abrakkslè! Regle frå Ruste, etter Olaf Brandstad: Ein skull' gå åt Hov og få lov, åt Londe og få stonde,...
Fleire ordtak frå Fron
Ord for dagen
PAUL HENRIK HAGE (frå FB-sida til Fron mållag): Å lage = å prate (mest laust og utan innhald). Å lage ved nokon. Å lagest ved. - Ordet har truleg samanheng med det jyske lave = ymte, meine, tru. Å lage er brukt i Gudbrandsdalen, Folldalen og på Hedmarken. Hemte bær -...
Ordtak i Fron
RASMUS STAURI: Ordtak er samla livvisdom i konsentrert form. Fleire av desse ordtaka lever i dag, men mange er sjølvsagt ikkje lenger i levande bruk. Fleire av dei motseier kvarandre, men det er vel berre eit uttrykk for kor mangfaldig opplevinga av livet er? Lær dei...
Stadnamn frå Skoe i Sødorp
Ny artikkel for dei språkinteresserte: Ei særoppgåve i norsk, skriven av ein tredjeklassing ved Vinstra vidaregåande skule for nokre år sidan. JØRN SKOE: Med denne oppgåva har eg som mål å samle flest mogleg stadnamn innanfor garden vår. Dette vil eg gjera ved å...