I Kvam sto det blodigste slaget under felttoget i Sør-Norge I dag for 84 år sidan gjekk tyskarane til åtak på Norge, som fekk smake det ukrainarane er midt oppe i nå. Det hadde ikkje vore kamphandlingar på norsk jord sidan 1814. Tyskarane skaut og bomba seg nordover...
– La oss håpe at kommende slekter forstår
Fridom har sin pris ODD MIDTLIN: Bjarne Lien var den einaste sør-frøningen som fall i kamp under andre verdskrigen. Han fekk mobiliseringsordren den 10. april 1940 og meldte seg straks ved avdelinga si, motormitraljøseeskadronen ved Oplandske Dragonregiment på Hamar....
Rutene dirra heilt innpå setra
Korleis var det å vera ung under krigen? Oddrun Stormorken Rudland som konfirmant i bunad sydd under okkupasjonen. Foto: H.H. Lie eftf. Oddrun Rudland frå Stormorken i Kvam var knapt 13 år da Noreg vart okkupert i 1940. - Ein og annan privat fest var det. Da hende det...
Konfirmasjon i krig
Innkalla til ein streng prest LODVAR LARSEN: Den 11. april 1940 vart ein heil del gutar, godt vaksne ôg, mobilisert for å slåss mot tyskarane. Mellom dei var min eldste bror Odd. Vi fulgte spent med på radioen og i aviser korleis krigen utvikla seg, og sist i månaden...
Dei kunne mest ta borti dei tyske bombeflya
Glytt frå ein barndom i krig i Nedre Skar Nedre Skar ca. 1933. Bilde frå Vegar Skar KNUT STENSRUD KJORSTAD: Året er 1939. Ein familie er på veg oppover Solbråsmorka. Tankar krinsar rundt i hovuda deira. Dei har slite seg laus frå det kjende, men er etter...
-Bilte med melkebilen for kr. 3,00 tur & retur
Frå dagboka til Anton Granmorken NORA STORMYRBAKKEN: Ungdom i dag vil skratte av følgjande: Været en tur paa Harpefos og Jensbakken efter rammelist m.m. Det er første gang jeg har været paa Harpefos. Anton Granmorken bur i Ruste og er 18 år! I 1912 kjøper eldstebroren...
Ingen krok i helvete kan vere meir illeluktande
Eksisplassen på Breivegen spreidde sjukdom ut over bygda RAGNAR ØVRELID: Ein soldat slengde kona si utfor Harpebrua for at omkommes i den brusende fos. Mens hun låg nede på en liden flek på bredden av elven, fik hun fat på nogle grene og kviste som vokste på berget,...
Krigsminne i hytteboka
Norske soldater på flukt i Espedalen ELLEN ELSTER MARTOL: Natt til 2. mai 1940 tok tretten norske soldater seg inn i en hytte i Espedalen. De var da på flukt vestover etter nederlaget mot tyskerne, og de hadde hatt en stri tørn bak seg. Først krigshandlinger, så...
Soldatane tigga, plyndra og smitta
Mange frøningar verva seg og kom heim som slåstbikkjer RAGNAR ØVRELID: I heile 11 år var Noreg i krig med Sverige, frå 1709 til 1720. Vi veit ikkje kor mange frøningar som var utkommanderte i denne krigen. Men mange var det, og lenge låg dei ute. Tenestetida på...
Jul med krigsfanger
Hardt skadde russiske offiserer kom til Harpefoss i 1917 Russiske krigsfanger på Grytting 1917. De to kvinnene er sykesøster Gjertrud Sørensen og Anna I. Grytting. EIRIK BRAZIER: På Grytting ble julen 1917 spesiell, da norsk og russisk juletradisjon møtte hverandre....
Annie Balchen – ei fjelldronning
CARL HENRIK GRØNDAHL: Vinternatt utpå nyåret 1980. To unggutar står ute på Prestegardstunet. Da ser dei det. Sterkt, flakkande lysskjær over Tofte. Brann, tenkjer dei vel og kjem seg opp Nordre Lia. Det er Hyggen som brenn, det vesle huset til Annie Balchen. Ho blir...
Han sette plastbøtta bortpå omn
Rærin - ein ekte bygdeoriginal OLE CHRISTIAN RISDAL: Presten Kyrre Bremer var flink til å vitje Anton. Ein gong han var innom, fekk han sjå at det hang bilete av nokre nakne damer over senga hans Anton. - Du har så fine damer over senga di, kommenterte presten. – Ja,...
-Dette merkelige mennesket på Hundorp
Israel Krupp fikk eget kapittel i bok om de hemmelige tjenester -Hundorp-bonden Israel Krupp var en av den hemmelige hærens viktigste støttespillere i mer enn førti år. Det hevder Ronald Bye og Finn Sjue i boka Norges hemmelige hær. Historien om Stay Behind., som kom...
Krigen gjorde slutt på fattigdommen
Underleg - noko godt kom ut av det RAGNAR ØVRELID: Krigsåra gjorde slutt på eitt av dei store problema i Fron: Arbeidsløysa. Og som resultat av det: krigen gjorde også slutt på den verkelege fattigdommen i bygda. Vi har ikke tal på kor mange som var utan arbeid i...
Heile bygda kunne ikkje vere kyrkjegard
I tre netter flytta dei døde soldatar RAGNAR ØVRELID: Krigshandlingane i Kvam frå 25. til 27. april 1940 var over. Etter kvart tok folk seg ned i bygda att. Den øydelagde grenda grein mot dei. Over 70 nedbrunne hus, sundskote bygningar, raserte marker og vegar, og i...
Kvam kirke er gjenreist!
Reportasje i Filmavisen 20. november 1952 Klikk her og gå til innslag 5, så hører du Rolf Kirkvåg fortelle at kirken er gjenreist etter kamphandlingene og står der vakrere enn noensinne til minne om hardere tider.
De hentet lensmannen og kledte av ham
Krigsminne fra Iver Lo I 2015 samlet avisa VG personlige beretninger fra krigen 1940-1945. Fra familien fikk avisa gardsdagboka til Iver Lo: - Hele året hadde begynt vanskelig. Vinteren var råkald. 23. januar var det fullstendig vannløst på gården. Siden kom og gikk...
På Steig voks det opp sterke folk
Historia om kongsgarden i Fron EIVIND LUTHEN: Litt attendetrekt på eit høgdedrag ruver det gamle maktsenteret Steig over Hundorp. Ein gong fostra denne garden ein konge, og garden gav også landet ei dronning. I fleire hundreår spelte Steig ei viktig rolle i norsk...
Ulovleg mat og tysk vin i byte
Kva gjer eit høgfjellshotell når det er krig? RAGNAR ØVRELID: Det var ikkje lett å drive hotell i Fron i krigsåra 1940-1945. Å skaffe gjestene mat var eit strev. Verst var det med kjøt og fisk. Ein spedkalv på ein vintersesong rakk ikkje langt. Hotelleigarane måtte ut...
– Takk for så mye informasjon
Ein kar i USA har skrive artikkel om kampane i Kvam CARL HENRIK GRØNDAHL: Ei glede å sjå at heimesida til historielaget fungerer godt slik ho er tenkt: Å gjere lokalhistorisk stoff frå Fron tilgjengeleg for skribentar og forskarar og alle andre interesserte over heile...
Søre Øverbygda landslag 43-44
Hanen med kongekrone
Trelekene som ble til på Harpefoss under krigen VINSTRA PLUSS 2/1989: Denne serien av treleker ble produsert på Harpefoss og var levebrødet til familien Bjarne og Ida Skurdal under hele krigen fra 1940-45. Bak tilblivelsen finner i et lite kapittel krigshistorie. Vi...
Det første verkelege slaget
NRK sender nå dokumentarserien Alliert og alene, om felttoget til tyskarane i Norge i april 1940, der vi treff norske. britiske og franske soldatar som var med i kampane mot dei. I del 2, ca 40 minutt inn i episoden, skildrar dokumentaren kampane i Kvam med tyske...
Ikkje rart at Fron er ei turistbygd!
RAGNAR ØVRELID: I januar 1971, trur eg det var, kom Hans Petter Kleiven til Ålesund for å "selje Gudbrandsdalen" som turistmål. Han gav ei medrivande skildring av landskap og folk, han viste bilde, og han delte ut brosjyrar med barn i fargerike blomsterenger, med...
Engelsk soldat på flukt våren 1940
EIVIND HOLEN: En lueløs og noe forkommen kar kom inn på kjøkkenet i Holen i Sør-Fron en ettermiddag i månedsskifte april/mai 194o. Det viste seg å være en engelsk soldat på flukt fra tyskerne. Bestefar fortalte at de forsøkte å kommunisere via en engelsk ordbok. for...
Krigstytebær
RAGNAR ØVRELID: Ei kvinne i Sør-Fron førte dagbok under krigen. Her er ei skildring av ein tytebærtur frå Sør-Fron til Atna i 1942. Det vart sett opp buss frå Ringebu: Søndag 4. oktober. Stod opp klokka halv fem om morgonen. Det var mørkt ute. Smurte mat og sykla for...
Frigjeringsdagen i Kvam
Frigjeringsdagen 1945 vart markert også i Kvam. Motstandsmannen og kanonkommandøren Thor Sæthersmoen frå Vinstra fekk tildelt regjeringas krigminnemedalje. Maurits Opsahl laga denne reportasjen for TVØst: http://www.youtube.com/watch?v=3pdHl1o76JU
To dølastudenter i Oslo under krigen
HELGE STORMORKEN OG HANS GOTFRED SANDBU: Vi skal mimre litt om livet fra høsten 1942 på veterinærhøgskolen i Oslo. Tor Jonsson beskrev bygdedyret. Vi opplevde at det også var et bydyr. Det var et annet, men ikke mer godartet. Byfolk hadde ikke stor sans for oss fra...
90 NS-folk i Fron fekk dom
RAGNAR ØVRELID: Det vart ikkje lovlause dagar i Fron etter 8. mai 1945. Heimestyrkane drog rundt i bygda med lastebil og henta NS-folk, som skulle arresterast. Det vart ingen samanstøytar. I Sør-Fron arresterte dei 30 personar, ein del slapp fri med meldeplikt. I alt...
Dei var mjuke nå
RAGNAR ØVRELID: Ein som var ung i maidagane 1945 fortel: Utover dagen var gatene på Vinstra fulle av folk. Alle skjønte at noko var i gjære. Av Johan Dahl på telefonsentralen fekk vi vite meir etter kvart. Om ettermiddagen vart det klart at tyskarane hadde gitt seg....
Gåvmild veteran
Fredag 8. mai, ved 70 års-markeringa for frigjeringsdagen i Kvam, skal ordføraren dele ut regjeringas krigsminnemedalje til Tor Sæthersmoen som takk for innsatsen han gjorde under krigen. Historielaget har nå lagt ut seks utdrag om krigstida frå biografien om Tor...
Endelig England
OLE CHR. RISDAL: Etter mye om og men, kom Tor Sæthersmoen seg endelig over til England i 1944. Det var et norsk Dakota-fly som skulle sørge for overfarten. Nå skulle den store drømmen om å komme til England endelig bli til virkelighet. Det skulle vise seg å bli litt...
På flukt
OLE CHR. RISDAL: Som følge av disse opprullingene visste Tor Sæthersmoen og gjengen at de var i faresona og helst burde rømt til Sverige. Usikkerheta med å rømme østover var såpass stor at de ønska å utsette dette, til det forhåpentligvis roet seg noe. De var svært...
Første oppdrag
OLE CHR. RISDAL: En vårdag i 1942 ble det litt av en oppstandelse på Stange stasjon. Dit kom det jernbanevogner med russiske krigsfanger. De klarte det utrulige å bryte seg ut, og mange av dem lyktes med å rømme til skogs. Det tok naturligvis ikke lang til før...
Landet skal bli fritt igjen!
OLE CHR. RISDAL: Da tyskerne invaderte Norge den 9. april 1940, bestemte Tor Sæthersmoen seg for at han på en eller annen måte ville bidra til at landet skulle bli fritt igjen. Han ergra seg stort over at landet var så dårlig forberedt, og den handlingslammelsen som...
Fire sør-frøninger henrettet
OLA MORKEN: Fire personer født i Sør Fron ble henrettet av tyskerne den 21. april 1940, fordi de ikke ville forlate gården sin, Smestad i Ringsaker. Kampene ved Lundehøgda i Ringsaker rett nord for Moelv varte i 48 timer den 20. og 21. april 1940. Da kampene var over,...
Vardane brenn!
TOR ILE: I Fron var det fem krigsvardar: På Steigskampen, ved Kjorstad på Skuteil'n, ovanfor Sandbu i Ruste, på Forbrigdskampen og på fjellet mellom Kvam og Heidal. I lange fredsbolkar kom vardane noko til nedfalls, men i utrygge tider laut dei vera i orden. Under...
Sanninga om skottetoget
RAGNAR ØVRELID: Som rimelig er, har det utvikla seg ei rad med meir eller mindre pålitande segner omkring skottetoget i 1612. Sinclair har av ein eller annan grunn blitt gjort til sjef for skottane, truleg fordi han vart skoten. Historiene om tømmervelta ved Kringen...
Kvardagen etter kampane
RAGNAR ØVRELID: Det var vonde tider i Fron i slutten av april og utover i mai 1940. Tyske soldatar slo seg ned på gardar og opne stader med alt utstyret sitt og fyrte og kokte så uforsiktig på feltkjøkkena sine nær husvegger at folk vart livredde. Over heile Fron var...
Kampane i Kvam dramatisert
Autentiske filmklipp og dramatiserte sekvensar frå kampane i Kvam i april 1940 i 2. del av serien "Alliert og alene" på NRK. Du kan sjå serien på nettet fram til 15. april.
Minnesmerke i Fron: Sinklar-støtta
RASMUS STAURI OG ARVID ØDEGAARD: Etter slaget i Kringom i 1612 vart oberst Georg Sinclair drepen i striden. Han vart ført til Kvam og gravlagd ved kyrkja, som den gong stod lenger sør enn i dag, ved Vik gard. Det har vore sagt at grava vart lagd utanfor kyrkjegarden,...
Minnesmerke i Fron: Hillingen 26.4.1940
RASMUS STAURI OG ARVID ØDEGAARD: På føremiddagen den 26. april 1940 nådde ei tysk kampgruppe fram til heimsetra Hillingen. Etter ein hektisk strid ved ein låve nederst i kvea, fall desse norske soldatane: Gardbrukar og lagførar Mikal O. Mølmen, f. 1913 frå Lesja....
Granatar øydela leikehesten
OSKAR LETRUD: Vi hadde heimelaga leiker. Eg hugsar spesielt hesten som bestefar hadde laga. Han var fullt utstyrt med sela og kjørereiskap av alle slag og var mye brukt. Dette var av dei tinga som vart øydelagde om våren 1940, da huset vart treft av fleire granatar...
Vart det bråk, skulle dei slå med spaden
CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein gong etter 1941 vart Sverre J Hovden frå Hundorp utkommandert til obligatorisk arbeidsteneste saman med andre unge menn frå Midtdalen i vernepliktig alder. Dei held til på Fylkesskulen i Ringebu. Han har tatt desse bilda frå denne tida. Nokon...
Dei kom aldri attende
I dag, 27. januar, er den internasjonale holocaust-dagen. Eit lite kjend kapittel i krigshistoria i Midtdalen er da holocaust kom til Fron, i november 1942. Men ei historie er etter kvart kjent, historia om Karpol-familien, som budde på småbruket Skurdalsbrenna i...
Boka om Tor Sæthersmoen
Nå er ho her, boka om motstandsmannen, forretningsmannen, friluftsmannen og familiemannen Tor Sæthersmoen. Saman med forfattaren Ole Chr. Risdal signerer han boka i dag på Libris, Vinstra. Ole Chr. Risdal fortel i forordet: I 2013 hadde jeg tenkt å skrive en artikkel...
Gammel kriger ved veiens ende
FRÅ GÅMÅLT FRÅ QVAM: Da tyskerne kapitulerte i maidagene 1945, ble alt krigsmateriellet de hadde tatt med seg til Norge, konfiskert av de allierte. Mye av dette ble solgt på det sivile markedet for privat bruk. Det norske forsvaret foretrakk å benytte engelske eller...
Men kva med dei som slost i 1814?
CARL HENRIK GRØNDAHL: Dei fekk rikt med godord i dag, eidsvollsmennene. Vel og bra. Men kvifor tillet vi oss å gjøyme at i månadene som fulgte etter 17. mai 1814, blødde og døydde mange unge norske menn for at grunnlova skulle overleve? Og mange av dei var frå Fron....
1814: Ei luve med breitt sølvband
IVAR KLEIVEN: Hallvor Båssån frå Kvam var òg med i skansen ved Onstadsundet, og han prata om kor kvasst dei skaut med dei to kanonane ved Langeneset: "Dæ va som ner tu tryskare held vanleg tustslag", sa han. Da svenskane drog seg attende, fekk Hallvor hug til å sjå...
1814: Tok hovudet av ein svensk løytnant
IVAR KLEIVEN: Endeleg nådde vi året 1814, og siste ufredskula med dei gamle grannane våre attafor kjølen braut laus. Alt var som å stire inn i svarte vonløysa: ein mannsterk fiende med stormaktene bak seg, mens i Noreg var det uår, matløyse og eit øydelagd...
Det vart ikkje meir sabotasje
RAGNAR ØVRELID: Nokre norske soldatar vart oppdaga på Rusthågåsætra fleire veker etter at kampane i Fron var slutt i april 1940. Folk frå Fron ville hjelpe dei med sivile klede og mat, men vart temmeleg tøft mottekne. Desse karane ville aksjonere mot tyske tropper og...
Tyske soldatar skulle ha mat og sengeklede
RAGNAR ØVRELID: Våronn vart det ikkje i Fron før ut i mai-juni. 1940. Krigshendingane hindra det. Det same gjorde den seine våren. Så seint som den 25. april kunne soldatane gå over elveisen mange stader. Sør-frøningane var dei som først kom tilbake til den vanlege...
Vart skoten da ho skulle hente meir klede
RAGNAR ØVRELID: Tre sivile bygdefolk vart drepne i kampane i Kvam i april 1940. Den første var ein danske, Søren Sørensen, som budde på Svarthaugen. Han såg at garden tok til å brenne og la på sprang nedover for å redde grisane. Etter kampane fann dei han ved...
Sprenginga av Kvamsporten var mislukka
RAGNAR ØVRELID: Nordmenn og britar klarte ikkje å stanse den tyske frammarsjen ved Kvamsporten. Den planlagde fjellsprenginga av Kvamsporten fylte området med støv og røyk, men var mislukka. Desutan bar framleis isen på elva mange stader. Nå stod tyskarane i Kvam. og...
Tyskarane kjem til Fron
RAGNAR ØVRELID: 23. april 1940 vart Fron fylt av britiske soldatar nordfrå, og norske soldatar som drog seg tilbake frå kampane ved Tretten. Den norske staben tok opphald i Sør-Fron eitt døgn, og Hærens sanitet heldt til på Steig. Det vart oppretta feltlasarett på...
Dei smurde over ublenda lykter
RAGNAR ØVRELID: Utover i april 1940 kom det stadig militærkolonner gjennom Fron, både sørover og nordover, og vegstøvet la seg grått på snøkantane. Dei kom med soldatar, med ammunisjon og anna krigsmateriell. Bilar og tog var fulle av ungdom på leit etter avdelingane...
Bombemålet på Tofte
RAGNAR ØVRELID: I aprildagane i 1940 danna det seg etter kvart segner i Fron om det som skulle ha hendt her. Kong Haakon og heile regjeringa skulle ha vore på Tofte. Gullet frå Norges Bank skulle ha vore på folkehøgskulen på Hundorp. Men det som skjedde, var dette:...
Tyske fallskjermtroppar over Fron?
RAGNAR ØVRELID: Mange i Fron var tidleg oppe 9. april 1940. Dei som slo på radioen om morgonen, fekk ikkje inn det vanlege programmet. Dei høyrde berre pausesignalet. Lærar Ringdal i Kvam mintest dette som eit varsel om at noko heldt på å skje. Så kom...
Han hjelpte Peer finne frøningen i seg
RASMUS STAURI: Gunnar Jenshus hjelpte Peer Gynt til å finne att frøningen i seg. Utan dette nybrottsarbeidet er det nok meir tvilsamt om vårt nasjonaldrama fekk kle seg i bygdemålet under Peer Gynt-stemnet. Fronsmålet og folkeleg språkbruk fekk prestisje. Gunnar...
Israel Krupp selger til Jern og Metall
ARNE HERNÆS: Israel Krupp etablerte konfeksjonsfabrikken Hera på Hundorp først på 1950 tallet og drev godt de første årene. Krupp hadde både egenkapital og en god forretning i Oslo, som gjorde at etableringen med både støvsuger- og konfeksjonsfabrikk fikk en god...
Sverre Brenden og kodenamn ”Achilles”
PER ÅSMUNDSTAD: Det var ein stor dag for Sverre Brenden da han kom heim til Vinstra den 17. mai 1945, smålåten som han var, fekk dei ikkje mykje ut av han om alle strabasane han var igjennom. Han gjorde sitt som ei plikt mot landet og folket. Enkja hans, Gerd Ingrid,...
Jenter i ulykka hos naboen
PER PRESTGARD: I Heidalé 2013, årboka til Heidal historielag har eit tjugetal artiklar. Dei fleste er skrivi av folk i bygda eller av utflytta heidøler. Boka av året har ein sterkare kvinneprofil i ljos av 100-årsjubileet for innføring av stemmerett for kvinner. Ein...
Eget landssvikoppgjør
ASBJØRN RINGEN: Da krigen var over i 1945, måtte Nord-Fron Sparebank gjennomføre sitt eget landssvikoppgjør. To av styremedlemmene og en varamann hadde vært medlemmer i Nasjonal Samling, og de måtte tre ut av styret. Det samme gjaldt begge bankens revisorer og ett...
Brent bankbok
ASBJØRN RINGEN: Sverre Sætre var en av mange kvamværer som ble husløse da kampene raste i slutten av april 1940. Huset han og familien leide av Oddmar Røssum, var av de 70 bygningene i Kvam som brant ned. I likhet med flere andre familier søkte de tilflukt på setra...
Stemnepause
RAGNAR ØVRELID: Dei første Per Gynt-stemna i 1928 og 1932 var svært personavhengige. Dei kvilte for ein stor del på entusiasme, initiativ, kontaktnett og organiseringsevner hos Pål Kluften. Kanskje gikk han trøtt, kanskje hadde han ikkje tid og råd til å ofre seg for...
Bank i bygd og by
Sparebank1 Gudbrandsdal, forfattaren Asbjørn Ringen og bokdesignaren Jon Thorsrud har generøst latt Fron historielag få alt materialet, tekst og bilde frå jubileumsboka Bank i bygd og by (2010) til å leggje ut her på historiebloggen. Det kjem mange godbitar etter...